Kirke nedenfra

Er de lokale menighetene å anse som resultater av prestenes tjeneste, eller er prestene der på oppdrag fra de troende som har samla seg til en menighet, spør Espen Andreas Hasle.

Hundrevis av menighetsråd og fellesråd jobber i disse dager med sine svar på høringen om veivalg for Den norske kirke.

Som nyinnsatt sokneprest har jeg også fått gleden av å ta del i arbeidet. Et av de store spørsmåla høringen indirekte reiser er hvilken «vei» kirke oppstår. Ovenfra eller nedenfra?

Er de lokale menighetene å anse som resultater av prestenes tjeneste eller er prestene der på oppdrag fra de troende som har samla seg til en menighet? Jeg vil slå et slag for å tenke kirke nedenfra. Her skal dere få tre grunner til det.

Bibelsk: Det går absolutt an å finne støtte for begge perspektiver i Bibelen Strengt tatt oppsto ikke kirken i folket, det var Jesus som sendte ut sine disipler. Men når vi skal se etter prinsipper for organisering i dag vil 1 Kor. 12 og lignende passasjer veie tyngre for meg.

Her tegnes et tydelig bilde av kirken som et fellesskap av de hellige, der alle har forskjellige tjenester. Og ut av dette fellesskapet får hver enkelt tjeneste sitt mandat. Det er tydelig at det er fellesskapet som konstituerer at de er en menighet, ikke hvem som til enhver tid leder dem.

Prinsipielt demokratisk: Å tenke nedenfra handler også om å ha demokrati som bunnplanke i kirken. Selvsagt må alle medlemmer få ha innflytelse på hvordan organisasjonen de tilhører skal utvikle seg. Det betyr ikke at alt alle til enhver tid finner på vil være kirke. Men jeg synes alternativene er verre. Jo flere som leser Guds ord og lytter til hva Gud vil med sin kirke, jo større er muligheten for at vi går på Guds veier.

Strategisk: Uten engasjerte, ulønna medarbeidere vil ikke kirken ha sjans i en fremtid med stadig knappere ressurser. Gjennom å tenke kirke nedenfra blir alles medansvar tydeliggjort. Akkurat som i idrettslaget blir det ikke noe kirken hvis ikke DU bidrar. Kirken er folk, ikke hus. Da må vi bygge den av folk. Fellesskapet lokalt må få prioritet.

Den norske kirke står foran viktige veivalg. Styringsstrukturer kan bygge opp under eller ødelegge lokalt engasjement. Noe av det mest engasjerende som finnes er å ha makt til å bestemme selv. Flytt makta så langt ned som mulig i så mange spørsmål som mulig.

Tilsettinger, økonomiske og strategiske valg; la lokalmenigheten styre selv. Da blir det morsommere og viktigere å engasjere seg i menighetsråd og utvalg. Da bygger vi kirke der kirke skjer: I den lokale menigheten.

Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen