SEND INN INNLEGG
Jeg kan ikke skjønne at Frp me
...
Jeg kan ikke skjønne at Frp med hånden på hjertet mener at vi må vente på en folkeavstemning før vi skal tilby flyktninger vår hjelp. Har vi ikke alle en moralsk forpliktelse i nestekjærligheten til å hjelpe våre brødre og søstre i nød, spør Dagrun Eriksen.
Folkeavstemning om å hjelpe
Del
Vi opplever nå den verste flyktningkrisen siden 2. verdenskrig. Syria er et land i ruiner. Tyrkia har tatt imot 4 millioner syrere. I Libanon og Jordan er nå hver fjerde innbygger flyktning. Vi ser mennesker på flukt. Fortvilte barn og voksne som trenger at vi, verdens rikeste land, kan strekke ut ei hånd og hjelpe, skriver Dagrun Eriksen.

Imens diskuteres det om vi om vi kan ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger. Et bredt forlik gjør at vi nå vil ta imot 8000 de nærmeste årene. Det greier vi. Kommunene og KS har også signalisert at den dugnaden er vi med på.

Men ikke før har vi blitt enige om å hjelpe mennesker i den ytterste nød, så kommer ropene fra regjeringspartiet Frp om at vi nå må ha en folkeavstemning, først nasjonalt og nå også lokalt, om vi skal motta syriske flyktninger. Vi skal altså stemme over om vi skal hjelpe mennesker på flukt.

Det ville være å la noen vinne i Lotto, hevdes det. For meg blir det en merkelig moral: Hvis vi ikke kan hjelpe alle, skal vi ikke hjelpe noen for da er det urettferdig.

Aldri har flere vært på flukt i verden  

Hvert menneske har verdi, og som Arnold Børud hjalp oss å synge: «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.»

Frp ønsker å hjelpe noen flyktninger der de er, i nærområdene. Heller ikke de vil kunne hjelpe alle der, men da er det visst greit å bare hjelpe noen.

Hadde bare Frp innsett at det er viktig med hjelp i nærområdene e litt før, og ikke foreslått å kutte i bistanden til de aller fattigste år etter år. Men jeg vil gi Frp honnør for å snu. Jeg håper inderlig det varer.

Det derimot Frp glemmer er at ikke alle kan få beskyttelse og hjelp i nærområdene. Noen er forfulgte eller utsatte også i nabolandene. Her hjelper det ikke med internasjonal bistand. Det er disse menneskene kvoteflyktningsystemet er til for å beskytte.

FNs Høykommissær for flyktninger understreker behovet for både økt økonomisk bistand til nærområdene, og for å ta må imot og beskytte flyktninger.

Dette er kristne som opplever forfølgelse, mennesker med bestemte politiske oppfatninger eller med spesielle medisinske behov. Det er barn som har mistet foreldrene sine, enker med barn og enslige kvinner som ofte er «fritt vilt» i flyktningleirene. Det er disse menneskene som trenger vår hjelp og som vi må hente ut av nærområdene.

I dag er det eneste trygge alternativet de har å forsøke å komme seg ut av nærområdet på egenhånd. Mange forsøker å komme over Middelhavet i båt. Vi vet alle hvilken risiko de da tar.

Jeg kan ikke skjønne at Frp med hånden på hjertet mener at vi må vente på en folkeavstemning før vi skal tilby flyktninger vår hjelp. Har vi ikke alle en moralsk forpliktelse i nestekjærligheten til å hjelpe våre brødre og søstre i nød?