SEND INN INNLEGG
MULIGHETER: For meg fremsto ha
...
MULIGHETER: For meg fremsto han bare som en vaskekte homofob, og en forkjemper for et samfunn hvor kjønn bestemmer hvilke muligheter du har, skriver Henrik Kjellmo Larsen. Bildet er fra Kirkemøtet i 2013. Foto: Birgit Opheim
Folkekirken med lav dør og smal port
Del
«Kjerringer som ikke har mannfolk skal jo ikke drive politikk!» «Dere homofile kan jo ikke engang vigsles i kirken, skjønner du ikke at det betyr at det du gjør er feil?»

Dette, blant utallige andre hårreisende påstander og «selvfølgeligheter» var noe av det jeg ble møtt med da jeg lørdag forrige uke kom i prat med en eldre herre på biblioteket.

Han omtalte seg selv som kristen, bokstavtro sådan. Bibelen var Herrens ord, og hvem var vi som ville tolke dette inn i det moderne samfunn?

For meg fremsto han bare som en vaskekte homofob, og en forkjemper for et samfunn hvor kjønn bestemmer hvilke muligheter du har. Jeg tar gjerne debatter om tro, tvil, kjønnsroller, og en kjønnsnøytral ekteskapslov – men når dialogen blir til en så høylytt monolog at vedkommende blir kastet ut av biblioteket, ligger ikke premisset der.

Jeg hevder på ingen måte at dette møtet er representativt for verken religiøse, homofobe, eller for tilhengere av utdaterte kjønnsroller – men jeg syntes det er problematisk når slike mennesker kommer med argumenter som reflekterer faktisk forhold i folkekirken .

For utrolig som det er, etter vedtaket ved fjorårets kirkemøte , vigsler folkekirken fremdeles ikke homofile par.

Jeg leser også i Dagen 29. desember at stadig flere, faktisk rekordmange, meldte seg ut av kirken , samme året som dette vedtaket ble tatt.

Stadig flere melder seg ut av kirken  

Saken viser riktignok at åtte prosent hadde fått et mer negativt forhold til Den norske kirke i løpet av 2014, og at 89 prosent har det samme synet som tidligere.

Jeg identifisere meg med de åtte prosentene. Av denne grunn er den nye «homokampen» oppildnet av Levende Folkekirke og Åpen Folkekirke velkommen. Folkekirken får endelig muligheten til å gjør opp for fjorårets tabbe.

Folkekirken forkynner blant annet likeverd, inkludering, et mangfoldig fellesskap, og det å hjelpe «utstøtte» grupper. I lys av dette fremstår kirkevalget for meg som et spørsmål om folkekirken skal følge sine egne verdier, eller fortsette å tale med to tunger.

Ingen skal blir utsatt for diskriminering. Når du blir ekskludert fra en tradisjon på bakgrunn av legningen din, er det diskriminerende. Jeg har ikke selv stemmerett, så dette går ut til dere som har. Det er opp til dere. Sammen med mange andre står jeg på utsiden, klar til å respektere en demokratisk fattet beslutning.

Jeg vil likevel reagere sterkt hvis beslutningen gjør at folkekirken fremdeles står på utsiden av samfunnet, og gjør at argumenter som «Dere homofile kan jo ikke engang vigsles i kirken, skjønner du ikke at det betyr at det du gjør er feil?» faktisk har rot i virkeligheten.

Den høye døren, og vide porten forblir i så tilfelle urovekkende lav og smal.

Les også: Religiøs humanisme

paywall
homofile,åpen folkekirke,levende folkekirke,kirkevalget,den norske kirke,kirken,kirkemøte,folkekirken,henrik kjellmo larsen,homofili,meninger,debatt