«Jeg tror det er avgjørende at
...
«Jeg tror det er avgjørende at vi alle prøver å ikke være som den unge fisken som ikke så vannet», skriver Andreas Hegertun (bildet). Foto: Øyvind Ganesh Eknes
frispark
De to konkurrerende fortellingene du må velge mellom
Del
Redningen ­ligger ikke i å ta meg selv i ­nakken, men i å ­ufortjent ta imot det j­eg ikke klarte selv.

Erna Solberg fortalte følgende historie: Den gamle fisken spurte den unge fisken: «hvordan er vannet i dag?». Den unge fisken svarte: «hva er vann?»

Om vi er klar over det eller ikke, så lever vi alle livene våre ut ifra større fortellinger. Men som vannet var usynlig for den unge fisken, kan også disse fortellingene bli så selvsagte for oss, at vi ikke tenker over dem.

Jeg mener vi for tiden står mellom særlig to konkurrerende hovedfortellinger. Den ene, nåtidsfortellingen, hører du hver dag i alle kanaler og ingen av oss er uberørt av den.

Den andre fortellingen er eldre og litt mindre intuitiv i vår tid. Vi kan kalle den Guds fortelling. La oss se på fire områder der disse fortellingene konkurrerer.

Del 1: Tilfeldighet vs skapelse

Nåtidsfortellingen sier oss at vi alle kun er her ved en tilfeldighet. Det finnes ingen større mening, vi er et pust i sivet og vi får forsøke å gi livene våre en mening vi skaper selv.

Mot dette sier Guds fortelling at vi er skapt . Altså at Gud har villet verden og skapt den av ingenting, noe som gir den en hensikt i seg selv.

Nåtidsfortellingen gir ingen større hensikt, mens Guds fortelling sier at vi bør forvalte naturen og livet med ærefrykt.

Samtidig som vi nyter og gleder oss over alt det gode i verden. Det er en uendelig stor forskjell på å leve i en fortelling om at ingenting har en større mening og på å leve i en fortelling som sier at Gud står bak det hele.

Del 2: Uflaks vs fall

Om problemene vi møter i livet sier nåtidsfortellingen at vi alle egentlig er gode. At vi bare trenger bedre politikere og systemer, så vil alt ordne seg.

Men Guds fortelling sier i stedet at vi alle har falt. Vi krangler med de vi er glade i, tar dårlige valg og ødelegger det som er fint, igjen og igjen. Vi er det Bibelen kaller syndere.

Og selv om nåtidsfortellingen fnyser av en sånn historie og kanskje til og med kaller den farlig, så er det deilig at Guds fortelling er ærlig og realistisk om vår egen mangel på fullkommenhet.

Og det gjør at hører vi på Guds fortelling her, så blir det mye vanskeligere å se ned å andre mennesker, for vi vet at også vi selv har falt.

Del 3: Selvrealisering vs frelse

Hva kan vi så gjøre? Nåtidsfortelling sier: Du må bare bli mer deg selv, følge hjertet ditt, kvitte deg med alle stemmer som ikke alltid bekrefter deg, for da blir alt bra.

Men Guds fortelling står i kontrast og sier at redningen ikke ligger i å søke innover i meg selv, men oppover mot Gud. Redningen ligger ikke i å ta meg selv i nakken, men i å ufortjent ta imot det jeg ikke klarte selv.

Redning, frelse, er en gave, så like sant som det er at vi alle har falt, er det at vi alle er så høyt elsket at Gud ville redde oss. Jesus gav seg selv for oss.

Og hører vi på Guds fortelling her, så blir konsekvensen at det blir mye vanskeligere å føle seg underlegne eller umyndig overfor andre mennesker. For vi er selv mennesker Gud finner det verdt å elske.

Del 4: Undergang vs gjenopprettelse

Den siste delen av fortellingene handler om hvordan det så kommer til å gå til slutt. Nåtidsfortellingen sier at verden en dag vil gå under. At vi for så vidt kan forlenge livene våre litt gjennom kloke valg og lavkarbo, men så vil vi dø og bli borte for alltid.

Guds fortelling sier mot denne at både verden og vi er på vei mot gjenopprettelse . Dette betyr at når velsignelsen lyder hver gudstjeneste, så sendes vi alle ut for å bringe Guds rettferdighet og godhet der vi er.

Og samtidig minner denne fortellingen oss om at det er sterkere krefter på vei. En dag vil Guds rike komme helt, og døden og synden vil miste sin kraft og konsekvens.

Ting er med andre ord langt fra håpløst, tvert imot er vi på vei mot en strålende evig sommer.

Jeg tror det er avgjørende at vi alle prøver å ikke være som den unge fisken som ikke så vannet.

At vi gjenkjenner de konkurrerende fortellingene vi har rundt oss og lar Guds fortelling gi mening, motivasjon og håp, hver dag og i all evighet.

frispark,andreas hegertun,debatt,meninger,erna solberg