Visdommen i fasten

Nå som ramadan går mot slutten er det for meg også viktig å tenke på hva en skal ha med seg videre i hele det kommende året.

Avslutningen av fastemåneden ramadan nærmer seg med stormskritt, og når denne teksten blir publisert er det siste dag med faste og dagen etter markeres dette med fasteavslutningsfest, id ul fitr.

Nå er fasten i år veldig annerledes enn noen kan huske før, akkurat som alle andre høytider og festdager. Koronapandemiens skygge hviler tungt over denne høytiden akkurat som ved alt annet.

Det å ikke kunne være sammen i moskeene, bilder av tomme moskeer og det å ikke kunne invitere hverandre på fastebrytning på samme måte som man har alltid har gjort gjør det veldig annerledes og spesielt.

Norske muslimer har også opplevd rettssaken mot terroristen og drapsmannen Manshaus som startet opp på samme tid, med alle de sårene som ble eksponert igjen.

Hans ønsker om å ta livet av så mange muslimer som mulig er noe det er vanskelig å ikke tenke på. Dette er et hat vi ser gløde i mange åpne kommentarfelt på nettet også.

Her har vi alle en jobb å gjøre med å ta tak i slikt hat og bekjempe det. Konspirasjonsteorier om muslimer må tilbakekjempes på lik linje med slike konspirasjonsteorier om jøder eller andre grupper.

Tilbake til fasten. Når jeg sitter og tenker over faste og dens betydning, minnes jeg ordene fra det som kanskje er en av verdens første selvhjelpsbøker med tanke på veien mot et sunnere spirituelt liv, Kashf-ul-Mahjoob (åpenbaringen av det tilslørede), skrevet av den kjente persiske sufi-lærden Ali Hujwiri.

Denne boken, en av de eldste og mest ærverdige persiske avhandlingene om sufisme, og inneholder et komplett system for sufisme med dets læresetninger og praksis. Forfatteren selv er en kjent sufi og tar en ekspositorisk tilnærming. Mystiske kontroverser og aktuelle meninger er illustrert, og mange blir avklart ved å presentere hans egne opplevelser.

Et sted i boken skriver han om fasten noe slikt som at «folk leter etter visdommen i mettede mager, mens svaret er lagt til i sulten, hvordan forventer de da å finne visdommen?»

Faste er ikke noe som er unikt for muslimer alene, men deles av nær sagt alle andre religiøse tradisjoner, ikke minst de to andre abrahamittiske religiøse tradisjonene, kristendom og jødedom.

De siste årene har også mange sett nærmere på faste av helt andre grunner, alt fra renselse av kroppen til vekt-tap. Nå faster hverken muslimer, jøder eller kristne av slike grunner, men heller spirituelle, åndelige og religiøse årsaker, og det er greit å ha det i bakhodet, men for meg har det også vært spennende å sette meg mer inn i fastens fysiologi og virkninger på kroppen.

Hva som skjer inne i kroppen er fascinerende og interessant, vår fysiske kropp er virkelig en gave fra Gud. Finner vi løsningen på mange utfordringer vi står ovenfor i nettopp de religiøse tradisjonene?

Det at vitenskapen, som ofte settes som en motsetning til religion, kommer på det samme sporet kan få en til å tenke seg litt om.

Nå som ramadan går mot slutten er det for meg også viktig å tenke på hva en skal ha med seg videre i hele det kommende året. Ramadan skal jo ikke handle om å sulte seg selv, og folk som deltar i sladder, krangling og bruker ukvemsord om andre i fastende tilstand kan hende sulter seg selv, men noe særlig ramadan-ånd er det ikke over slik praksis.

Det å prøve å ha en vennligere tilnærming, reflektere litt mer over hva en gjør og hvorfor en skal gjøre det, og ikke minst prøve å ha et noe mer åndelig fokus heller enn kun materielt, tenker i alle fall jeg er noe å ha med seg videre fra ramadan inn i resten av året.

I år blir også første gang en norsk kanal markerer denne muslimske høytiden med et eget underholdningsprogram. Det blir gjester, matlaging og musikkinnslag i programmet «festen etter fasten» på NRK. Dette er viktig og godt, og er med på å normalisere og inkludere muslimer i Norge på en flott måte.

Vi har også sett andre programmer på NRK hvor man inviterer ikke-muslimer inn til fasteåpning. Jeg tror vi alle kan lære noe av å se mangfoldet av tradisjoner som utspiller seg på id, samtidig som man ser den felles kjernen.

Ønsker alle som feirer en gledelig feiring. Måtte Gud gjøre at året som kommer viser veien mot noe bedre. God feiring, id mubarak.