«Våg å ta radikale prioriteringer istedenfor å hoppe på den gamle karusellen når vi sakte, men sikkert smyger oss tilbake til en ny hverdag», skriver Maria Celine Lundeby (bildet).

«Se, jeg gjør noe nytt!»

Kanskje blir vi 
oppmerksomme 
på at Gud har skapt noe nytt hos oss 
de siste ukene.

Jeg gikk og tenkte på alt jeg savnet. Det er ikke vanskelig å komme på det nå. Jeg vil klemme familie og venner. Jeg vil gå på gudstjeneste og lovsynge sammen med andre.

Jeg vil sitte i sofaen hos ei venninne med felles sjokoladeskål og hennes nyfødte baby. Jeg vil gå på kafé og konsert og sitte med kaffekoppen (inne!) hos naboen og ruske andres barn i håret når jeg henter mine egne i barnehagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og det mest tragikomiske av alt: Jeg vil slutte å bli stressa av å se hvor tett folk går og hvor raust de deler klemmer på tv-serier fra en annen tid.

«Se, jeg gjør noe nytt!»

Livet mitt er nært, det er familie, venner og nabolag. Det er også lærerjobb, konferanser og gudstjenester. Og det er organisasjonen Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Alle områder har blitt preget av bråstoppen 12. mars, og de siste ukene har gått til en slags sorgprosess. Jeg kjemper med tankene om alt som var, og med usikkerheten om hva som skal bli. Midt i det møter Gud meg: «Se, jeg gjør noe nytt!»

Ordet ble gitt til, og videreformidlet fra, profeten Jesaja. Det minner meg om at det aldri finnes håpløshet hos Gud. Vonde ting kan bli snudd til noe godt, og det finnes potensiale for nye, vakre, gode ting. Også nå.

Vil du bli med å løfte blikket litt?

Jeg er med i arbeidsgruppa som jobber med ny strategi for NLM. Vi har vridd hodene våre rundt spørsmålet: Hvilke ting kan gjøre at virkeligheten vår endres? Og hva gjør oss egentlig sårbare økonomisk? VI har sett for oss ulike scenarioer, og forsøkt å spå i den ukjente fremtiden. Pandemi sto aldri på lista vår. Og mens vi har jobbet med dette, skjedde det plutselig. Mer enn 200 ansatte ble helt eller delvis permittert.

På skolen er jeg, med alle andre, kastet ut i en ny hverdag. De første to ukene tok både elevene og lærerne på min videregående skole det med stort pågangsmot. Dette klarte vi! Så kom uka før påske, og det ble mange kræsjlandinger. Barn i beina hos lærerne, hodepine over for mye skjermtid, bevisstheten om at dette tæret på psyke og læringsutbytte for mange. Det går bra, men det er langt fra optimalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I menigheten møtes vi digitalt. Lovsynger på en måte sammen, lytter til de samme vitnesbyrdene og andaktene, har kirkekaffe med Kahoot, og samles til digital bibellesing og småfellesskap. Det er mye bra, til tross.

Ekteskapet vårt har godt av kvalitetstida, selv om vi også oppdager noen nye slitasjeområder. Selv om de savner venner, elsker barna å være hjemme. Tenk det!

Det er en ny virkelighet, og den åpner også opp for nye muligheter. Hva kan en koronakrise tilby av nye perspektiv for en organisasjon, en jobbhverdag, i menighet og i familien? Jeg har ingen fasit. Hvem har vel det akkurat nå? Men jeg har noen tanker som begynner med at Gud er en som kan skape nye ting ut av håpløshet. Han som gir vann i ørkenen og fører sitt folk gjennom et (Røde-)hav.

Hva skjer hvis vi spør Ham om å vise veien videre nå?

En bråstopp gir muligheter for reorientering. Jeg har erfart akkurat det selv. Som utbrent student, og som sengeliggende gravid, har livet stoppet opp. Men Gud var der. Og gjennom erfaringen skapte han nye ting i meg.

En bråstopp gir muligheter for organisasjonen, arbeidsplassen, menigheten og familien. Hvilke nye, gode ting kan vi gi rom for nå?

En ny start gir mulighet for å ikke automatisk plukke opp alt vi la fra oss for en stund. Før vi begynner igjen – kan vi gå noen runder i vårt eget hode, med ektefellen, barna, i styremøter og stabsmøter og spørre: Hva er det viktigste vi drev med og hvordan kan vi fortsette med det på beste mulige måte? Kan vi også våge å spørre: Drev vi med noe som det er tid for å avslutte nå?

I strategiarbeidet snakker vi om å bevare arven vår, være bevisst på DNA-et vårt og pusse gullet. Hva er gullet i din sammenheng? Både helt nært i de tetteste relasjonene og lengre ut på arbeidsplass, i menighet og hvis du hører til i en organisasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kanskje blir vi oppmerksomme på at Gud har skapt noe nytt hos oss de siste ukene. Hva spirer frem?

Vern om den spiren, og gi rom for vekst. Våg å ta radikale prioriteringer istedenfor å hoppe på den gamle karusellen når vi sakte, men sikkert smyger oss tilbake til en ny hverdag.

«Se, jeg gjør noe nytt!»