«Bibi satt fengslet i åtte år, etter påstander og anklager om blasfemiske utsagn til en gruppe muslimske kvinner i landsbyen hennes», skriver Shoaib Mohammad Sultan. Her er Asia Bibi sammen­ med den franske journalisten Anne-Isabelle Tollet som har skrevet biografien om henne.

En ny start

Bibi får 
en ny start 
på livet, 
på friheten 
og det er 
henne vel unt.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å skrive om den såkalte fredsavtalen for Israel/Palestina, men det får komme senere, for mens jeg hadde begynt å skrive på dette dukket en melding opp i innboksen min om en sak som jeg har skrevet mye om før.

For en gangs skyld var det gode nyheter. Den kristne pakistanske kvinnen Asia Bibi som ble fengslet for blasfemi, og ble dømt til døden i 2008. Hun som så ble satt fri av pakistansk høyesterett, har publisert bilder av seg selv i Canada og utgir sin selvbiografi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bibi satt fengslet i åtte år, etter påstander og anklager om blasfemiske utsagn til en gruppe muslimske kvinner i landsbyen hennes. Hennes sak viste tydelig utfordringen med blasfemiparagrafer.

Et spørsmål er jo om man egentlig ønsker en slik lovgivning i seg selv, om en tror Gud trenger den beskyttelsen eller om det egentlig handler om noe annet. Noe helt annet er hvordan slike lover blir brukt.

For de fleste blasfemianklager handler om andre ting, og misbruk av paragrafen er heller regelen enn unntaket. Jeg er uenig i blasfemilover av denne typen i seg selv, men det verste er faktisk misbruket av dem.

Saken til Bibi ble et godt bilde på dette, hvor flere og flere så misbruket, og til deres ære var pakistansk høyesterett tydelige og prinsipielle og avviste anklagene mot henne. Dette under sterke trusler fra ekstremistiske grupperinger som arrangerte flere demonstrasjoner og voldelige opptøyer som over tid hadde fått stor kraft bak seg.

Den pakistanske regjeringen lot seg tilsynelatende presse, noe jeg var svært skuffet over der og da, men skjønte etter hvert at det var et politisk fornuftig grep. Det som skjedde var at mens Bibi ble frikjent, så ble hun internert.

Deretter gikk myndighetene inn i samtaler med ekstremistene. Saken har allerede medført mye vold, hvor guvernøren i Punjab-provinsen Salman Taseer ble drept av livvakten sin fordi han støttet henne. I tillegg ble en kristen statsråd, Shahbaz Bhatti, også drept for å ha støttet henne.

Jeg skal innrømme at jeg både var sint, skuffet og følte at en regjering jeg hadde trodd skulle stå opp for menneskerettighetene ikke gjorde det. Men heller enn en konfrontasjon med en stor gruppe på gatene fikk myndighetene dem roet ned, unngikk voldsbruk og skade på liv og eiendom, samtidig som de endte opp med å følge høyesteretts kjennelse.

Uvissheten for Bibi og hennes familie, drapene på Bhatti og Taseer, og redselen slike saker skaper i minoritetsmiljøene er bare noen av de viktige grunnene til å fordømme denne typen lover. Det handler ikke om å godkjenne blasfemi, men å se den åpne muligheten for misbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selvbiografien, Free At Last, er skrevet på fransk sammen med journalisten Isabelle-Anne Tollet, som har ledet kampanjen for Bibis frihet, og har også skrevet to bøker om saken hennes.

«Du kjenner historien min fra media, kanskje har du prøvd å plassere deg selv i mitt sted for å forstå hva jeg har gjennomgått og lidd meg gjennom,» sier Bibi i en pressemelding om boken hennes.

«Men du er langt fra å forstå min daglige tilværelse i fengselet, eller mitt nye liv. Det er grunnen til at jeg forteller deg alt i denne boken.»

Som en som har skrevet mye om hennes sak over lengre tid må jeg på den ene siden si det er fantastisk å vite at hun nå er i trygghet. Det er trist at hun måtte reise vekk fra sitt fødeland for å få denne tryggheten. Bibi får en ny start på livet, på friheten og det er henne vel unt.

Det er også å håpe at boken blir tilgjengelig på norsk på et eller annet tidspunkt!

Så vil jeg avslutte med å sende noen tanker til alle heltene i historien, hennes advokat, Taseer og Shahbaz, dommerne, myndighetene og andre. Skurkene i historien ønsker jeg for en gangs skyld å ikke kaste bort noen tanker på.