America first

Jeg mener altså at det ikke er likegyldig hvilke land og regimer vi støtter gjennom 
å handle fra dem.

Jeg liker fremskritt, og jeg tror verden på svært mange områder stadig blir bedre. For eksempel har jeg de to siste årene kjøpt inn alle julegavene fra en god stol foran peisen hjemme. Å sitte lunt og fredelig, fjernt fra kjøpesentre, snøslaps og parkeringsproblemer gir en mye bedre inngang mot juledagene.

Men fremskritt krever bevissthet, og alle valg har konsekvenser. Én ting er at internetthandel for eksempel truer lokalt næringsliv, men bør vi også tenke over den helt store politikken mens vi handler? Jeg har begynt å tro det.

Sønnen min liker å bestille ting fra kinesiske nettsider. Det er billig, om det ikke er spesielt raskt, og man får jo tak i omtrent alt mulig. Likevel har vi nå i familien innført et prinsipp om å helst ikke bestille fra sånne sider. Og bak ligger følgende analyse:

Jeg frykter at polariseringen skapt både av og rundt president Trump i USA gjør oss alle litt dummere. Ja visst kan det være irriterende og støtende med en amerikansk president som fremstår impulsiv og barnslig i sosiale medier.

Det er i alle fall forstemmende å se lederen for den frie verden angripe den frie pressen og bidra til å relativisere sannhetsforståelsen hos mange mennesker. Bare for å nevne noe. Likevel, når Unicef måtte oppfordre norske foreldre til å tenke over hvordan man snakker om Trump fordi barna blir redde, har vi da mistet noen vesentlige proporsjoner?

Uansett hvor mye man måtte mislike en enkeltpolitiker er det fortsatt vanskelig å overdrive forskjellen mellom diktatur og liberalt demokrati. Forskjellen mellom ytringsfrihet og sensur, religionsfrihet og forfølgelse. Og dagens polariserte debattklima må ikke få relativisere sånne forskjeller. Eller for å si det enklere; hvis norske barn tror USA er den største trusselen mot det gode i verden, da er det mye historie og grunnleggende kunnskap som har blitt borte.

Da Berlinmuren falt trodde de fleste at nå hadde det liberale demokratiet og den frie verden vunnet. Nazismen og kommunismen var på historiens skraphaug. Men i dag er det bildet dessverre ikke så enkelt.

Demokratiet er høyst tvilsomt i Russland, Morgenbladet har det siste halvåret vist hvordan det er presset i store deler av Øst-Europa. Og ikke minst er det mer eller mindre fraværende i Kina og nesten hele Midtøsten. Og ja som nevnt er det utfordringer også i mange vestlige land. Men poenget mitt er som følger:

I polariseringens tid. I tider der sannhetsforståelsen utfordres av alternative nyhetsmedier og der demokratisk valgte presidenter tilsynelatende beundrer «sterke menn» i autoritære regimer. Så må vi holde det vi har kjært høyt. Vi må håpe, på tross av hva vi måtte mislike med enkeltpolitikere og strømninger, at våre barnebarn også får vokse opp i en verden med et sterkt, fritt og demokratisk USA og Europa.

En verden der vi ikke blir så ubevisste at vi forhandler bort våre aller mest grunnleggende rettigheter for billig elektronikk. Eller en verden der vi relativiserer forskjellene mellom den frie verden og diktaturer fordi vi misliker en politiker i et land. Det kommer dager etter Trump. Da vil USA fortsatt være et demokratisk og fritt land.

Men dessverre, hvis det ikke det skjer noe radikalt innen da, vil det fortsatt sitte tusenvis av uskyldige mennesker i fengsel i Kina, Russland, Iran, Nord-Korea og så videre, bare fordi de har ønsket seg grunnleggende rettigheter som vi i Vesten tar for gitt. Og denne forskjellen må ikke bli uklar for oss eller barna våre, i tider av støy, spill og sirkus.

Den vestlige verdensorden er ikke en naturlov. Den er kjempet frem av kamp for noen umistelige verdier og prinsipper, ikke minst funnet i vår kristne arv. Og i dager når nettopp disse verdiene settes under press over hele fjøla, så må ikke vi miste overblikket og proporsjonene.

Og da kommer vi tilbake til stuen min i Oslo. Jeg mener altså at det ikke er likegyldig hvilke land og regimer vi støtter gjennom å handle fra dem. Det blir dyrt å spare noen kroner i dag, hvis det på lang sikt blir bittesmå bidrag til en verdensorden der diktaturer tar over for demokratier og Kina vinner handelskriger mot USA. Så la oss være våkne.