Kristen uten evangeliet?

Kristen tro kan ikke summeres i et ­nestekjærlighetsbud som er frikoblet fra ­troen på og lydigheten mot Gud.

Står vi i fare for å redusere kristen tro til moralisme? Når velmenende mennesker som ikke kjenner og følger Jesus antyder at hovedsaken i kristen tro er nestekjærlighet, trenger vi verken å la oss forundre eller å bli polemiske.

Spørsmålet mitt er snarere rettet mot oss som tror på og bekjenner Jesu navn. Hvilken utgave av kristen tro fremmer vi i det offentlige rommet?

Av gode grunner er kristne engasjert i og for det samfunnet som vi er en del av. Vi vil gjerne være med å bygge det med Skaperens grunnleggende verdier. Innenfor dette området av etikk er det mulig å finne fram til mange felles verdier mellom mennesker, fordi det i stor grad ligger på den allmenne åpenbarings plan.

Jesu kall er likevel radikalt. Vi kjenner ingen andre som har satt den gylne regel på spissen slik Jesus gjør det, når han sier at vi aktivt skal gjøre mot andre det som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Om vi som følger Jesus ikke tar dette på alvor, har verden rett til å kritisere oss.

Hva er «kristne verdier»? Etisk defineres disse ofte for smalt, som om kampen for menneskeverdet og barnets rett til mor og far konkurrerer med kampen for sosial og global rettferd og mot overforbruk og ødeleggelse av skaperverket.

Selv disse viktige verdiene blir likevel ikke kristne uten at vi ser dem i lyset fra Guds-troen. Fra unnfangelse til naturlig død er menneskelivet hellig, fordi vi bærer Guds bilde. Kampen mot global urett gjelder alle menneskers gudgitte verdi og forvaltning av skaperverket som Guds eiendom.

I politisk diskusjon og forvaltning vil selve evangeliet ha mindre plass, selv om viktige sider ved evangeliet som soning, forsoning, tilgivelse og vilkårsløs kjærlighet også er betydningsfulle verdier som har fått og bør få nedslag i folkeliv og samfunnsliv.

Jesus lot budet om å elske vår neste som oss selv stå sammen med det store budet om å elske Herren vår Gud over alle ting. Kristen tro kan ikke summeres i et nestekjærlighetsbud som er frikoblet fra troen på og lydigheten mot Gud. Derfor er en kristens kall å ta på alvor den konkretisering som Jesus og hans apostler gir det dobbelte kjærlighetsbudet.

Samtidig er det åpenbart noe som mangler om troen reduseres til etikk og moral. Kristi etterfølgelse omfatter kallet til et hellig liv. Uten evangeliet havner dette likevel i god, gammel moralisme. Den kan brukes til å anklage noen og en hver for fariseisme, eller den kan brukes som motivasjon til å gjøre så godt jeg kan. Ingen av veiene leder oss nærmere Gud. Der finnes ingen legitim kristen tro uten evangeliet.

Når ei avis som Dagen kaller seg kristen, forplikter dette til mer enn et engasjement for såkalt kristne verdier i samfunnet. Derfor har det vært viktig for avisa i ett hundre år at selve evangeliet om Guds frelse, om Jesus Kristus, daglig skal på trykk. Formidlingen av «vår tro» er viktigere enn insisteringen på «min tro».

Dette er tydelig allerede på de gamle forsidene som trykkes hver mandag, det synliggjøres i daglige andakter og det ligger bak reportasjer fra arbeidet i menigheter og organisasjoner. Uten synliggjøring av evangeliet og hva evangeliet utretter kan ei avis knapt være kristen, men står i fare for å havne i religiøs moralisme.

Det samme gjelder kristne skoler. Vi har del i skaperoppdraget der unge dannes til å tjene andre. Dette kallet følger alle fag, ikke bare teologien, fordi hele livet og alt det skapte er i berøring med Gud. Det er viktig å utdanne til en god medieetikk. Et sunt og sant menneskesyn er avgjørende som peilepunkt i pedagogikken.

Vi jobber hver dag for å få fram ledere som handler etisk gjennomtenkt og klokt. I musikk- og kulturlivet trengs det aktører som utfolder skaperverkets rikdom. «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!»

Samtidig kan vi aldri redusere de kristne verdiene til menneskesyn og etikk. Fordi vi ikke bare er verdibaserte skoler, aviser eller høgskoler, menkristne, må evangeliet om Jesus og hans frelse gjøres tilgjengelig hos oss og gjennom oss.

Et realistisk menneskesyn ser både menneskets storhet og vårt bunnløse behov for nåde, fordi moral ikke evner å frelse noen av oss. Verken sekulær eller religiøs moralisme setter mennesker fri. Mennesker trenger å møte selve evangeliet gjennom oss som tror på Jesus. Det gis ingen arena der dette skal stues vekk.