Illustrasjonsfoto: Berit Roald
...
Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTB scanpix
frispark
Jesus til generasjon ulydig
Del
Hva betyr det 
for arbeidet vårt 
at det er en ny type ungdom vi lengter etter å vise Jesus til?

Denne høsten har jobbhverdagen min blitt todelt: Jeg jobber fortsatt som fagkonsulent for kristent ungdomsarbeid i NLM ung, men har også blitt lærer på en videregående skole. Det har ført til at jeg flere ganger har spurt meg selv: Dette er vel ikke generasjon prestasjon egentlig? Det er noe nytt med disse her. Men hva og hvem er de da?

Uten at jeg hadde tenkt tankene helt ut, fikk jeg svaret servert for noen uker siden. Sosiolog Gunnar C. Aakvaag skrev i Morgenbladet (20.9) om Generasjon Ulydig. De bruker mindre tid på lekser, kjeder seg mer på skolen, er mer kriminelle og røyker mer cannabis.

Nå skal det sies at jeg syns det virker litt prematurt å definere en helt ny generasjon ungdom så bastant, så tidlig, men jeg har tatt med meg definisjonen og tygget videre på den. Han har jo noen veldig gode poeng. Og hvis poengene treffer, da klarer jeg ikke, som ungdomskonsulent, å la være å følge sporet videre: Hva betyr det for arbeidet vårt at det er en ny type ungdom vi lengter etter å vise Jesus til?

Generasjon Prestasjon trengte og trenger fortsatt å få malt ut for seg at de verken klarer, eller har noe å stille opp med i møte med Gud. Evangeliet er reinspikka nåde, og våre prestasjoner betyr ingenting. Det gir trøst, og det er et radikalt budskap til de som jager etter flinkere, bedre, mer, lykkeligere og utopien: et perfekt liv.

Hva trenger Generasjon Ulydig? Aakvaag trekker frem at der generasjonen før dem (født 1980-2000) har vært veltilpassede og skikkelige, vokser det nå frem unge med behov for å gjøre opprør. Vi ser det i klimabrøl, mindre skolearbeid og mer hasj. De har forstått at jakten på å prestere er en kamp uten vinnere. Du vil aldri føle at livet blir perfekt. Det ser ut som de gir opp, og møter det med å gå motsatt vei isteden.

Hvis Generasjon Ulydig viser seg å bli en slitesterk merkelapp på ungdommene som nå vokser opp, da har jeg noen heiarop og noen utfordringer til dem.

Jeg heier på et skifte bort fra selvsentrert fokus på prestasjoner som får definere identiteten din, men løsningen er noe helt annet enn å respondere med likegyldighet og å bare gi opp å satse. Vi kristne må vise dem at det ligger frihet i å få leve livet sammen med Gud.

Der finner du hvilen i at du er verdifull og ønska, samtidig som du kan bli trygg på at det er bruk for akkurat deg, med dine gaver og egenskaper. Det er bra å gjøre ditt beste på skole og jobb, men det er ikke der verdien din ligger.

Jeg heier på de som faktisk engasjerer seg for en bedre verden.Ungdom i dag ser mørkt på framtida, i møte med en verden i klimakrise. Som kristne har vi en trøst og et håp å gi dem: Det finnes et evig liv sammen med en Gud som kan redde oss på alle områder der vi failer, det inkluderer også når vi så tydelig svikter i forvaltningsoppdraget.

Ungdata-undersøkelser over flere år viser forferdelige tall for hvordan det står til med ungdoms psykiske helse. Det skal vi ta på alvor og møte dem med profesjonell hjelp, samtidig som vi enda mer frimodig kan løfte frem at vi kjenner Han som vet hva ensomhet og utstengelse er. Han som forstår vår apati og vårt behov for å bare melde oss ut når vi møter vanskeligheter. Livet er for stort, for både unge og eldre, og Gud vil ikke la oss være alene i det.

Jeg heier på ungdom som vil protestere! Og i en verden som flommer over av vondskap, utenforskap, brutte relasjoner, destruktiv sammenligning, og det evige behovet for å fylle oss med støy for å døyve lengselen vi har i oss etter det som gir mening der heier jeg på å si: Stopp! Se hit! La oss protestere sammen!

Mot å la synda få siste ordet. Mot all urettferdighetene vi ser rundt oss. Mot at ytringsfriheten begrenses. Mot mindre trosfrihet. Jeg heier på at ungdom vil bruke opprørstrangen til å snu vonde ting til det bedre! Til å se lengre ut enn den selvsentrerte generasjonen før dem har gjort.

Jeg heier på at Generasjon Ulydig vil oppleve å bli vekka opp, så de kan synge opprørssangen sammen med Kanye West:

«Told the devil when I see him, on sight . I’ve been working for you my whole life . Told the devil that I’m going on a strike.»

Det er nok jag etter tomhet nå. Det er nok vondskap, nok urettferdighet, nok apati! Det er på tide å vekke opp Generasjon Ulydig. Måtte Gud gi oss visdom til å vise dem Jesus!

frispark,maria celine lundeby,ungdom,skole,nlm ung,debatt