«Naya Pakistan, «det nye Pakis
...
«Naya Pakistan, «det nye Pakistan» som statsminister Imran Khan (bildet) har snakket lenge om, viser i alle fall noen positive og nye trekk!» skriver Shoaib Sultan. Foto: Jon Gambrell, AP/NTB scanpix
frispark
Et steg i riktig retning
Del
Pakistan trenger å omfavne den religiøse pluralismen som er en realitet i landet, men som ofte blir underkommunisert. 

Det er ikke ofte angrep på minoriteter får følger for mektige politikere i Pakistan, det har i alle fall ikke skjedd før. Naya Pakistan, «det nye Pakistan» som statsminister Imran Khan har snakket lenge om, viser i alle fall noen positive og nye trekk!

Det var Kultur og media statsråden i den pakistanske delstatsprovinsen Punjab, og partifelle av statsministeren, som gikk til angrep på hinduer i en tale han holdt i etterkant av en militær konfrontasjon på grensen mellom India og Pakistan. Fayyaz-ul-Hassan Chohan har selv i etterkant sagt at han ikke mente å angripe hinduer, men at det han sa var rettet mot den indiske statsministeren og indiske medier.

Det han kom med dog var flere grove angrep og uttalelser mot hinduer om at de drakk ku-urin og at de tilbad avguder. Mange i Pakistan pekte raskt på hvordan dette var et sjikanerende og et rasistisk angrep på hinduer, som det forøvrig finnes cirka fem millioner av i Pakistan.

Jeg har selv skrevet en del om kristne i Pakistan blant annet i denne spalten før, men hinduene i Pakistan opplever også diskriminering, ikke minst i forbindelse med konflikten mellom India og Pakistan. Det hindrer ikke at mange hinduer er i ledende posisjoner som dommere og politikere, men diskrimineringen de opplever som en gruppe er ikke til å komme fra.

En rekke ledende politikere i hans eget parti gikk raskt ut mot Chohan på sosiale medier, og statsministeren gav også tydelig inntrykk av at han var misfornøyd. Siden Chohan var minister i en delstat, var det imidlertid lederen for delstatsregjeringen, den noe mer anonyme Sardar Usman Buzdaar, som bad Chohan levere inn oppsigelsen.

Gitt språkbruken virker dette ikke overraskende, og det hele ville vært naturlig nok de fleste steder. Når en statsråd, for ikke å si en som skal ha ansvar for media, bruker slikt språk mot en minoritet i landet, er det liten tvil om at han må gå. Problemet har vært at i Pakistan har minoriteter generelt ikke hatt en veldig god beskyttelse, spesielt fra mennesker med makt og innflytelse. Sånn sett kan man si at det rent faktisk er et nytt Pakistan som vokser frem.

Statsminister Khan har på den ene siden hatt fokus på religiøsitet, spiritualitet mye gjennom sin egen religiøse reise i retning en mer konservativ muslim. På den annen side, eller kanskje nettopp derfor, har han også vist en villighet til å ta tak i de mer betente konfliktene som gjennomsyrer det pakistanske samfunnet. Ekstremismen i Pakistan kom som resultat av Zia-regimet med saudisk og amerikansk hjelp i kampen mot Sovjetunionen i Afghanistan.

Siden 1970- og 1980-tallet har det pakistanske samfunnet glidd mer og mer i ekstremistisk retning, med en islamforståelse hvor alle andre ble dyrket frem som fienden. Det omfatter hinduer, kristne og ikke minst jødene, som knapt fantes i landet. Nå skal det nevnes at det faktisk finnes en synagoge i Karachi, men det får være en historie for en annen gang.

Uansett, denne utviklingen har gitt de militante ekstremistene et stort omland de kunne rekruttere fra. Krigen mot terror har kostet Pakistan over 80.000 liv, i etterkant av terrorangrepet mot USA i 2001, og den amerikanske invasjonen av nabolandet Afghanistan.

De politiske lederne har tidligere tatt avstand fra og til og med angrepet de militante grupperingene, men ikke vært villige til å ta tak i det store problemet. Khan har vist både ønske og vilje til å ta tak i de bakenforliggende årsakene, også gjennom mye kritiserte grep som å prøve å innlemme de religiøse skolene (madrassaene) inn i det generelle skolesystemet ved å få dem til å undervise i flere fag.

Tanken er at studenter fra disse kan bytte over til annen utdanning senere. Utfordringen har vært at en frykt for at det vil spre mer ekstremisme inn i skolesystemet.

Pakistan trenger å omfavne den religiøse pluralismen som er en realitet i landet, men som ofte blir underkommunisert.

Dessuten må man jobbe med en mer egalitær samfunnsstruktur. Skal man få tatt tak i de underliggende ekstensielle utfordringene som har skapt grobunn for ekstremismen, er dette helt nødvedig. Sånn sett er Chohans avsettelse et lite, men symboltungt steg i riktig retning.