Fred, og samtidig strid
Jesus Kristus vant den store seieren for oss alle på Golgata, og han «avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset». Alle troende kan nyte den fred som er gjort med Gud.
«Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid!» Slik starter en av våre mest kjente kampsanger, og den har sin bibelske begrunnelse.
Bildet av korsfarere med rustning og sverd vil vi distansere oss langt vekk fra, men samtidig forteller Det nye testamentet at det er en kamp som er kjempet, og en kamp som skal kjempes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus Kristus vant den store seieren for oss alle på Golgata, og han «avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset». Alle troende kan nyte den fred som er gjort med Gud.
Samtidig tegnes det bibelske virkelighetsbilde som en kampsone der det aldri blir fred. Vi har en kamp mot makter og myndigheter, og det blir aldri fred i den kampen før Jesus henter sine hjem, og Herren har gitt sin menighet både rustning og nådegaver for å kjempe effektivt i den striden.
Jeg er takknemlig over å møte Kristi hærmenn som kjemper frimodig, og vil gjerne bygge allianser med andre kristne for at slagkraften skal være størst mulig. Når ImF bes om å gi en oppfordring til vårt misjonsfolk om å bruke sin stemmerett ved Kirkevalget i 2015 til å få inn kandidater som vil stå for ekteskap som en skaperordning kun mellom mann og kvinne, så gjør vi gjerne det. Det er kamper som ikke er tapt ennå, selv om overmakten synes å være stor. Vi trenger å stå sammen, og sette mot i hverandre.
Mange av Kristi hærmenn opplever at kampen hardner til i Norge. Akkurat nå er jeg på et sted i landet der det virker vanskelig å arrangere leir for barn på vårt leirsted fordi samarbeidet med Den norske kirke forutsetter aksept for et liberalt samlivsetisk syn. Tenk det! Ikke noe arbeidsfelt er fredet område i denne kampen. Da er det lett å resignere og tilpasse seg andre spilleregler. Det som er den store faren, er at dersom vi ikke kjemper mot vranglæren, så er sannsynligheten stor for at vi ender opp med å forsvare den selv. Det er nemlig to måter at løgnen vinner terreng: Vi kan forkynne løgn, eller vi kan fortie sannheten.
Elias satte seg ned under en gyvelbusk og bad Herren om å få dø. «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» Selv om Elias fikk flere bønnesvar i sin tjeneste, fikk han ikke svar på den selvmedlidende bønnen. I stedet fikk han et guddommelig svar: «Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.» Det verste Kristi hærmenn kan gjøre nå, er å isolere og marginalisere seg selv. Vi må stå sammen som Guds folk. «Strid den gode strid», skriver Paulus til Timoteus. Det er en god strid, men det er like fullt en strid. Noe annet har Gud aldri lovet oss.
