Fortsett å be i Forsvaret

At Forsvaret praktiserer bønn ved oppstillinger er et uttrykk for det nære forholdet som fortsatt eksisterer mellom en viktig nasjonal institusjon og nasjonens historiske verdigrunnlag.

Det kan ligge an til betydelige endringer i det norske Forsvarets kristne tradisjoner. I hvert fall hvis de anbefalingene som Etisk råd for forsvarssektoren nylig har kommet med, blir fulgt opp i praksis.

Denne saken begynte for alvor å rulle i høst etter en kronikk som løytnant i Hans Majestet Kongens Garde Stian Husby, skrev på NRK Ytring. Husby mente det er stigmatiserende for ikke-troende at Forsvaret fortsatt holder seg med kristne ritualer også etter at stat og kirke formelt har skilt lag. Løytnanten peker spesielt på tradisjonen med bønn og preken under bataljonsoppstillinger, såkalt «bønn på linje», men også andre typer praksis som Forsvaret bedriver.

Husbys artikkel var den utløsende årsaken til at det etiske rådet startet sin gjennomgang av de kristne ritualene i Forsvaret. Og i sin anbefaling tar de nå til orde for å avvikle ordningen med «bønn på linje» i sin nåværende form.

«Fellesseremonier i Forsvaret bør ikke være konfesjonstilknyttede», skriver rådet i sin anbefaling. De mener videre at Forsvaret bør snu om på den påmeldingspraksisen de har på arrangementer med en kristen profil. Konfesjonstilknyttet arrangement bør ha påmelding og ikke avmelding, hevder rådet. En slik endring må etter deres mening til for «å unngå at fritaksretten fungerer stigmatiserende».

Vi, for vår del, ser ikke noe behov for å svekke det kristne preget som Forsvaret alltid har hatt. Spesielt har vi vanskelig for å akseptere argumentet om at det grunnlovsmessige skillet mellom stat og kirke som ble vedtatt i 2012, krever en slik type avkristning av Forsvaret.

For det er viktig å huske på at Grunnloven fortsatt har flere paragrafer som binder sammen folket og den kristne troen. Det gjelder paragraf 2 som slår fast at vårt verdigrunnlag forblir «den kristne og humanistiske arv». I Grunnlovens paragraf 4 heter det at «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion». Paragraf 16 slår fast at Den norske kirke er Norges folkekirke og fortsatt har en spesiell status. I tillegg er vårt aller fremste nasjonale symbol, vårt korsmerkede flagg, et tydelig kristent symbol.

Med basis i dette verdigrunnlaget og i lange historiske tradisjoner er det fortsatt opprettholdt bindinger mellom kristentroen og statsinstitusjonene. Kongen ber ved Stortingets åpning om Guds velsignelse over nasjonalforsamlingen. Stortingspresidentens tale ved samme anledning avsluttes med ordene «Gud bevare Kongen og fedrelandet». Og stortingsrepresentantene, de bidrar de også ved å synge Kongesangen, som jo som kjent er en kristen salme formet som en bønn: «Gud sign vår konge god».

Vi vurderer Forsvarets ordning med «bønn på linje» på samme måte som disse andre tradisjonene. Den er et uttrykk for det nære forholdet som fortsatt eksisterer mellom en viktig nasjonal institusjon og nasjonens historiske verdigrunnlag. I så måte er vi helt enig med Frps forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde som i intervju med Dagen sier at de planlagte endringene er et ledd i avkristningen og en måte å rive ned vår egen kulturidentitet på.

I samme artikkel står det om Oslos biskop Kari Veiteberg som støtter forslagene fra Etisk Råd for forsvarssektoren. Hun mener altså tilsynelatende at det er bra at Forsvaret avkristnes.

Noen er kanskje overrasket over at biskopen tar et slikt standpunkt. Vi er ikke det.

Grunnloven har fortsatt flere paragrafer som binder sammen folket og den kristne troen.