«Progressiv skapelse»-kompromisset

Dr. med. Kjell J. Tveters nye bok «Livets mysterium. Om intelligente årsaker i naturen» røper en omfattende, oppdatert kunnskap om molekylærbiologi, bioinformatikk og Intelligent Design. Blant de mange litteraturhenvisningene i boken finnes det faktisk også en henvisning til en artikkel i «Journal of Creation» – vel et indirekte vitnesbyrd om det høye vitenskapelige nivået i dette tidsskriftet, som utgis av «ung jord»-kreasjonistiske vitenskapsmenn!

Også «ung jord»-kreasjonister som undertegnede gleder seg over at det på norsk i det siste er kommet ikke mindre enn to bøker fraTveters hånd, der han klart viserevolusjonslærens manglende evne til å forklare hvordan livet i alle dets utrolig varierte former og spesifiserte kompleksitet har oppstått her på jorden.

Men alternativet som Tveter går inn for i sin siste bok – «progressiv skapelse» – er dessverre ikke så mye bedre.

Hans klare og sterke bekjennelse til Gud som «allmektig, allvitende, alle steds nærværende» (s. 194) virker nokså fraværende når han skal forsøke å gi «en rasjonell forklaring» av skapelsesberetningen i 1. Mosebok «ut fra det vi i dag vet om biologi» (s. 228ff).

For hvorfor skulle en allmektig Gud dog – for eksempel – være nødt til å vente «en lang periode» på at «mikroorganismer» lager de nødvendige «betingelser for liv ved at vegetasjon muliggjøres» (s. 229)?

Blant annet Jesu vidunder ved bryllupet i Kana viser jo at Gud på et øyeblikk er istand til å frembringe ting som det normalt ville ha krevd lang tid å frembringe!

Ser Tveter og andre som går inn for såkalt progressiv skapelse virkelig ikke at de faktisk prøver å få plass til Gud i de huller som de mener å ha konstatert i evolusjonslæren?

Forstår de ikke at også paleontologien er gjennomsyret av evolusjonslærens ødeleggende innflytelse?

Tveter – og Intelligent Design – holder med rette frem den såkalte «kambriske eksplosjon» som et bevis på at evolusjonslæren ikke kan være riktig; men disse fossilene vitner jo ikke først og fremst om livets tilblivelse, men om det motsatte: dets ødeleggelse i den dommen som Gud ifølge Den Hellige Skrift lot komme over jorden på den syttende dag i den andre måneden i Noahs 600. år (1. Mos. 7.11)!

Progressiv skapelse er således uttrykk for et kompromiss med visse deler av evolusjonslæren – deler som også (i likhet med læren om såkalt makroevolusjon) er på kollisjonskurs med Den Hellige Skrift.

Nettopp dette er også faren vedIntelligent Design, så mye positivt det enn er å si om denne bevegelsen!