En dag ved julegryta

Som både professor i økonomi og frelses-soldat har jeg lyst å dele hva man kan oppleve i løpet av en grytevakt en dag like før jul.

Et av de største privilegiene jeg har i desember er å stå grytevakt ved Frelsesarmeens julegryte. Over hele landet vårt, og i mer enn 100 andre, land, stiller frivillige opp for å samle inn penger til de som trenger det mest av alle. Det er rett og slett en ære og glede og være med i et slikt stor internasjonalt fellesskap.

Noen ser på det å stå grytevakt som et stort offer. Andre ser på det nærmest som en politisk handling. Dersom de er uenige med Frelsesarmeen eller de kristne i noe, kan de ikke være med å samle inn penger til fattige.

For meg er det verken et offer eller en politisk handling. For det første, pengene går ikke til Frelsesarmeens medlemmer, men til folk som trenger hjelp og assistanse, uansett hvem disse skulle være. For det andre, å se gleden til de som tar i mot hjelp og å møte alle de glade giverne er faktisk ikke noe annet enn en eneste stor overveldende opplevelse for meg.

Som både professor i økonomi og frelsessoldat har jeg lyst å dele hva man kan oppleve i løpet av en grytevakt en dag like før jul. Lillejulaften, desember 2013, hadde jeg grytevakt i Nesttun Senter i Bergen. Lillejulaften er nok den beste dagen rent inntektsmessig. Selv om de fleste haster rundt, har så mange tid til å stoppe opp og legge penger på gryta. De fleste gjør det med et stort smil og stor glede. Når jeg takker for gaven, takker de ofte tilbake for jobben Frelsesarmeen gjør og ønsker meg god jul. Da får jeg et av de største privilegiene av dem alle å ønske dem Guds velsignelse.

Det er bemerkelsesverdig å se hvilke dører et slikt utsagn åpner. Noen blir overrasket og vet ikke helt hvordan de skal ta det. Andre svarer: Gud velsigne deg. Andre igjen sier: Å, takk skal du ha, det er så lenge siden noen har ønsket meg Guds velsignelse. Det var virkelig hyggelig. Ikke minst åpner det for gode samtaler. Noen vil snakke med meg om finanskrisen, noen om boligmarkedet, noen om oljeprisen, noen om sin egen økonomi, sin familie, om Frelsesarmeen, men oftest om sitt eget liv og sitt eget forhold til Gud.

Lillejulaften 2013, ja. Det begynte med en dame som i manges påhør ga meg en real overhaling fordi jeg var kristen og tilhørte Frelsesarmeen. Jo, mer sinna og høylytt hun ble, jo flere mennesker stimlet til og la store sedler i gryta. Flere av de ansatte ved senteret kom og snakket om den gode jobben armeen gjør og ga sine bidrag.

Og midt i det hele kom selve statsminister Erna Solberg på juleferie i Bergen. Hun takket for innsatsen, ga en stor gave, en klem (egentlig stjal jeg vel til meg den) og takket så hjertelig når hun fikk sitt Gud velsigne deg. Etterpå kom det en eldre mann og takket for den frimodigheten frelsessoldater hadde, og at vi turte å presentere Jesus. Deretter kom en mann, som selv hadde slitt med rus, og takket for hjelp Frelsesarmeen hadde gitt han.

Andre kom og ville vite hvordan man kunne bli kristen eller med spørsmål om jeg kunne be for dem. Ja, den lengste samtalen varte i hele 40 minutter. Tre eldre menn spanderte lunsj på meg på kafeen rett ved siden av med en god prat, og andre ga meg pepperkaker og varm sjokolade.

Mange takket, som vanlig, er for Frelsesarmeens innsats. Men egentlig er det vi som står vakt ved grytene som skal takke for alt det vi får tilbake. Man lærer en hel del av livet ved å gjøre en slik oppgave. Man får se gleden ved å gi og gleden ved å motta hjelp for de som virkelig trenger det. Å se folk med gledestårer i øynene for andre er villige til å gi dem en håndsrekning gjør noe med en. Og de gode samtalene med folk i alle aldre og livssituasjoner er noe jeg absolutt ikke vil unnvære. Samtaler som gir livet langt rikere og er så godt å få med seg inn i julen. Å være julegrytevakt er virkelig et stort privilegium. God jul!