Doping som folkehelseproblem

Toppidrettsutøvere er idealer for mange. Derfor er det spesielt viktig at disse utøverne ikke bruker dopingmidler.

Bruken av amfetamin var også stor i arbeidslivet. ­Sverige er et eksempel på et land som etablerte en omfattende bruk. Skiftarbeidere, langtransport­sjåfører, studenter som arbeidet under tidspress og til og med husmødre ble anbefalt bruk for å kunne yte mer og å føle seg mere opplagt.

Det meste av det som er skrevet om doping fokuserer på topp­idrettsmiljøer. I noen grad har det også vært fokusert på bruken av anabole steroider i kroppsbygging og styrkeidrett. Det siste handler om forsøk på å skape den optimale kropp. Vi har imidlertid også omfattende dopingproblem i arbeidslivet.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Ikke minst gjelder dette innen yrker som har høye krav til prestasjoner, der det er harde tidsfrister, krav til nattarbeid og svært lange arbeidsøkter. AKAN som arbeider med rus- og avhengighetsproblemer innen arbeidslivet arbeider også med spilleproblemer og doping i arbeidslivet. Forebyggingskampanjer på helsesenter i treningsmiljøer og innen arbeidslivet har blitt et viktig satsingsområde.

Vi som har skrevet denne kronikken har bakgrunn i arbeid med rus- og avhengighet og med økonomi. Omfanget av rusavhengighet og doping i samfunnet har store konsekvenser for folkehelse, for samfunnsøkonomi og for samfunnssikkerhet. Vårt fokus er mest på bruken utenfor toppidrett.

Bruken av doping har lange tradisjoner. Allerede for 5000 år siden brukte kinesere tørkede efedera (Ma huang) -planter som stimulanser og for å øke fysiske prestasjoner. Efedrin, som er virkningsstoffet i disse plantene, er nå oppført som et forbudt dopingmiddel.

Bruken av syntetiserte stimulanser tok seg voldsomt opp under første verdenskrig. I Tyskland ble ulike syntetiske midler utviklet i stort omfang. Starten på den farmasøytiske produksjonen produksjon i Tyskland startet allerede i 1827 av apotekeren Heinrich Emanuel Merck i Darmstadt. Fordelene med de industrielle produktene var at de hadde jevn kvalitet og kunne produseres i store kvanta.

I 1897 utviklet Merck produktet Diacetyl-morfin som fikk merkenavnet heroin. Det var et vidundermiddel som ble markedsført som hostestillende, mot hodepine og som sovemiddel for spedbarn.

Tyskland ble et foregangsland i utvikling av medisinske produkter. Landet hadde et høyt utdanningsnivå og det var mange gode kjemikere og farmasøyter. Legemiddelfirmaet Merck ble en av gigantene.

Under den andre verdenskrig brukte tyske styrker stoffet Pervitin som var et merkenavn for amfetamin. Det gjorde det mulig for soldatene å holde seg våkne over lang tid. Under lynangrepene i starten av krigen klarte de tyske styrkene å holde et tempo som fikk motparten helt ut av balanse.

Men over tid meldte bivirkningene seg. De var alt fra hjerteproblemer, avhengighet og dobbeltsyn. Det betydde militært at de tyske styrkene fikk langt dårligere prestasjoner enn de kunstig gode resultatene de oppnådde i startfasen. De fikk også unormalt store helseproblemer.

Den militære bruken var nært koblet til den idrettslige. Den militære bruken ble inspirert av de gode resultatene som ble oppnådd av amerikanske idrettsutøvere under OL i Berlin i 1936. Et annet land som hadde omfattende utprøving av kjemiske midler var Sovjetunionen.

Også der gikk militær bruk og idrettslig bruk hånd i hånd. Det var snakk om å øke prestasjoner og utholdenhet. Selv om prestasjonene på sikt ble dårligere var det avgjørende å ha utholdenhet og høye prestasjoner under konkurransen eller under slaget. Effekten på sikt var mindre interessant.

Det var det militære gjennombruddet eller resultatene i den internasjonale kappestriden som var viktig. Amerikaneren fikk resultater under Olympiaden og det var det som telte. Hvordan det gikk med utøverne på sikt og om det var fair-play var det ingen som tenkte på. Kosthold, treningsprogram, doping og utstyr var forskjellig og illustrerte for samtiden kun hvor avansert den enkelte nasjon var.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Bruken av amfetamin var også stor i arbeidslivet. Sverige er et eksempel på et land som etablerte en omfattende bruk. Skiftarbeidere, langtransportsjåfører, studenter som arbeidet under tidspress og til og med husmødre ble anbefalt bruk for å kunne yte mer og å føle seg mere opplagt.

Norge fikk også noe av dette problemet i krigsårene og årene etter krigen. Også i dag har vi eksempler fra studiesituasjoner der det brukes det som populært kalles for «pugge­dop». De siste årene virker det som om slik bruk har øket, men vi har usikre tall og det er uklare grenser mot medikamenter som foreskrives lovlig av lege. Medikamentelle forsøk på å holde seg våken og opplagt kan ha meget alvorlige bivirkninger. For noen kan det resultere i alvorlige psykiske reaksjoner, og over tid sliter det ned selv de aller sterkeste.

Bruken av anabole steroider i forbindelse med styrkeidrett og kroppsbygging har blitt omfattende. Vi vet fra saker som er avslørt at slik bruk forekommer over hele landet og at mye av omsettingen skjer over internett. Mange av brukerne behandler bivirkninger med andre medikamenter de får over nettet.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

For behandlere betyr det at mange bruker en uoversiktlig mengde med ulike illegale midler produsert under svært lite betryggende omstendigheter som ingen egentlig helt vet hva inneholder. Det er god grunn til at vi i dag oppfatter omsetning av slike midler på lik linje med narkotikaomsetning. Koblingen mellom bruk av anabole steroider og aggresjon/manglende sinne kontroll har vært påpekt både av politi og behandlere.

Innen toppidrett bekjempes bruk av dopingmidler. Enkelte ganger kan kampen mot doping føre til at utøvere blir rammet av sanksjoner ved det de fleste av oss opplever som uskyldig bruk. Et eksempel er Therese Johaugs bruk av leppepomade.

Det er imidlertid god grunn til at idretten bekjemper doping. Det er stadig land og utøvere som bruker dopingmidler for å oppnå resultater i idrett. Midler tatt for å fremme prestasjoner er juks og kriminalitet. Dessuten vil midlene på sikt skade utøverne både fysisk og psykisk. Toppidrettsutøvere er idealer for mange. Derfor er det spesielt viktig at disse utøverne ikke bruker dopingmidler.