Det mangfoldet SV ikke vil ha
Det er en grunnleggende misforståelse at den sittende regjeringen ikke hegner om fellesskolen.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) skriver i et svar til SV at hun ikke ser noen motsetning «mellom ønsket om at elever møtes på tvers av kultur og religiøs tilhørighet, og at foreldre og barn skal kunne velge frittstående skoler godkjent på grunnlag av livssyn».
Det er et viktig politisk signal fra den sittende regjeringen. Og det er klok tale fra Guri Melby.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig gir dialogen et signal om hva som kan endre seg hvis det blir regjeringsskifte etter stortingsvalget til høsten.
I mai etterlyste stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) tydeligere politiske signaler fra kunnskapsministeren om friskoler. Guri Melbys svar til SV er sånn sett svar på tiltale.
SVs spørsmål handlet om hvorvidt det er viktigere at elever møtes på tvers av kultur og religion enn at foreldrene skal ha anledning til å velge «private, religiøse skoler for barna sine».
Til Dagen sier SVs skolepolitiske talsperson Mona Fagerås at hun er sjokkert over Melbys svar. Det skal hun få lov til å være.
Men fortsettelsen av svaret er et typisk eksempel på tøvete politisk retorikk. Fagerås sier nemlig at regjeringen angivelig ikke «skjønner hvor viktig fellesskolen er for hele samfunnet vårt.»
Om vi skal lese Fagerås velvillig, kan vi i det minste konstatere at uttalelsen illustrerer de betydelige politiske forskjellene som finnes i synet på friskoler. Om vi skal lese henne mindre velvillig, fremstår det nokså overmodig å anta at bare SV forstår fellesskolens viktighet.
Også for dagens regjeringspartier er den offentlige fellesskolen klart viktigst når det gjelder norske barns skolegang. Det er politisk uomstridt.
Det er også på det rene at de aller fleste norske foreldre velger den offentlige skolen for barna sine. Men dette er ikke nok for SV.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De vil visst helst velge på vegne av alle foreldre. Da er det ikke plass for religiøse friskoler. SV vet nemlig best hva norske barn trenger.
Norge har antakelig aldri hatt noen regjering som ikke hegner om fellesskolen.
Og religiøse friskoler er tydeligvis i sitt vesen til hindre for god integrering i samfunnet. Sånn kan det gå når de politiske skylappene hindrer utsynet.
Sånn kan det gå når det blir viktigere å overstyre andres valgfrihet enn å bidra til det mangfoldet man så gjerne smykker seg med i andre sammenhenger.
Melby viser til at fire prosent av norske grunnskoleelever går på friskoler, mens drøyt åtte prosent av elevene i videregående skole gjør det samme.
Det kunne være en god politisk oppgave for SV å legge seg i selen for at enda flere foreldre skal velge offentlig utdanning for barna sine.
Man kunne spurt hvorfor flere foreldre ønsker å sende barna sine på friskoler, og så kunne man sett etter muligheter for å utvikle den offentlige skolen slik at også disse foreldrene ville droppe friskolene. Men det er ikke nok.
Det er en grunnleggende misforståelse at den sittende regjeringen ikke hegner om fellesskolen. Norge har antakelig aldri hatt noen regjering som ikke hegner om fellesskolen.
Men den sittende regjeringen viser en større forståelse for at staten ikke skal bestemme alt enn det SV gjør.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I stedet for å se på friskolene som en trussel, kan man se på dem som en utfordring. Det er også grunn til å øke kjennskapet til disse skolene, og finne ut hva slags integrering som faktisk finner sted der.
Det kunne kanskje gi en og annen negativt innstilt politiker noen positive overraskelser.
