Det handler om å utløse skaperkraften

Norge trenger et skikkelig løft for bærekraftig verdiskaping. Men hva skal til? Det handler om motivasjon, kompetanse og infrastruktur.

De færreste blir gründere. For det koster svette og tårer – og kan ende med økonomisk tap. Det er langt tryggere å bli sittende i en greit betalt jobb med faste oppgaver og en oversiktlig karrierevei. Derfor lar de fleste være.

Alle skal ikke være gründere, men vi er helt avhengige av at flere tar sjansen i årene fremover. Årsaken er ganske enkel. Det er helt nødvendig for at næringslivet omstilles og utvikles så vi sikrer velferden for kommende generasjoner og samtidig tar oss gjennom det grønne skiftet.

Et hovedspørsmål er derfor hvordan vi kan styrke motivasjonen og legge til rette for at flere blir gründere, enten innenfor eller utenfor etablerte virksomheter.

Forskning på området peker på to overordnede motivasjonsfaktorer: Hvor attraktivt det er å være gründer – og mulighetene for å lykkes.

Attraktiviteten handler om autonomi, om utløp for skapertrang og skaperglede – og selvsagt om den potensielle økonomiske gevinsten. Holdninger til gründerskap i egen omgangskrets og i samfunnet for øvrig, har også betydning.

Behovet for å skape er hoveddrivkraften. Gründere jager etter opplevelsen av å se ideer bli transformert til nye produkter og tjenester som tas i bruk og vinner en plass i markedet. Vurderingen av mulighetene for å lykkes handler om egen erfaring og kompetanse, samt tilgangen til ressurser, forbilder og veiledere/mentorer.

Så hvordan kan vi løfte attraktiviteten og styrke forventningene om å lykkes med nyetableringer? Svaret fra venstresiden, og da særlig ytre venstre-partiene SV og Rødt, er mer statlig kontroll og høyere skatter. Det vil si mindre frihet for gründere og lavere gevinst av innsatsen. Hvordan skal det kunne gi oss flere gründere?

KrF har målrettede tiltak for å styrke både motivasjonen og mulighetene for å lykkes med nyetableringer. Gründerskap må inn i hele utdanningsløpet. De unge må få mer kunnskap om betydningen av entreprenørskap og jevnlig inspirasjon fra norske gründere. Særlig er det behov for at unge kvinner blir kjent med kvinnelige gründere.

I høyere utdanning må kurs og programmer sørge for at studentene får delta i reelle nyetableringer. Det vil gi flere smaken på skapergleden. Studenter med egne gründerprosjekter må kunne utvikle disse som en del av utdanningen, med tett oppfølging av faglige mentorer. Samtidig må det opprettes langt bedre ordninger for å stimulere faglig ansatte til å delta i nyetableringer utenfor utdanningsinstitusjonene.

Vi ser særlig et behov for å løfte kompetansen og ferdighetene innen områdene internasjonal markedsføring og kommersialisering av innovasjoner. Regjeringens storsatsing på forskningsbasert grønn innovasjon har gitt fantastiske resultater.

Men skal innovasjonene tas i bruk i stor skala og virkelig løfte verdiskapingen, må innovasjonene i enda større grad omsettes til sterke merkevarer i konsument- og bedriftsmarkedene internasjonalt. Her har vi mye å gå på. Bedre systemer for skalering og internasjonalisering av SMBer er et annet viktig satsingsområde, med stort vekstpotensial.

Sist, men ikke minst: Mulighetene for å lykkes som gründer er kritisk avhengig av evnen til å bygge tillit. Man kommer ingen vei uten denne evnen. Forskning har vist at tillit har tre «hovedkilder»: Kompetanse/ferdigheter, integritet og omtanke. Gode ferdigheter er en forutsetning, men heller ikke nok. Det er først når man i tillegg er til å stole på, og demonstrerer evne til å forstå andres perspektiver, vise omtanke og skape gjensidig nytte, at tillit utvikles for alvor.

Muligheten for å lykkes som gründer er kritisk avhengig av evnen til å bygge tillit.

Derfor må slike tema høyere på agendaen i norsk skole, også i høyere utdanning. Vi må derfor også anerkjenne og styrke sivilsamfunnets viktige rolle i denne sammenheng.

Integritet og evne til omtanke utvikles tidlig i barne- og ungdomsårene i sosiale settinger; i foreningslivet, i idretten, i menighetene – og ikke minst i hjemmene.

Politiske tiltak for å stimulere verdiskaping og gründerskap må sees i sammenheng med politikken for utdanning, forskning, familie og ideell sektor.

Det handler om å legge stadig bedre til rette for skaperevnen og skapergleden – og koble dette med etisk bevissthet og evnen til omtanke.