KOBLES SAMMEN: I mange sammenh
...
KOBLES SAMMEN: I mange sammenhenger er det en tendens til at islam og kristendom kobles sammen, skriver Olof Edsinger. Bildet viser en minaret og et kirketårn i landsbyen Zababdeh nær Jenin på Vestbredden. Foto: Mohammed Ballas, AP Photo / NTB scanpix
Samme Gud i kristendom og islam?
Del
Litt spisset kan vi si at det som vi kristne omtaler som Guds viktigste frelseshandling – inkarnasjonen, da Guds sønn ble menneske og døde og oppsto for vår skyld – er det samme som bespottelse for en muslim.

For en tid siden kunne vi i svenske medier lese en dialog mellom en saksbehandler i Migrasjonsverket og en afghansk konvertitt. Saksbehandleren hevdet at «det er samme Gud i kristendommen og islam», og mente derfor at det ikke kunne være en så stor sak at en afghaner kalte seg kristen.

For oss med bedre oversikt, er dette bare ett av mange eksempler på hvordan representanter for svenske myndigheter avslører sin manglende kunnskap i møte med asylsøkere som tidligere har vært muslimer.

Det er ikke uvanlig å påstå at kristne og muslimer tilber samme Gud. Det er heller regelen at dette bildet formidles i våre svenske skoler, og også i andre sammenhenger er det en tendens til at jødedom, kristendom og islam kobles sammen.

At denne holdningen er utbredt i mer liberale kristne sammenhenger er velkjent. Den katolske kirke sender på sin side doble budskap, ettersom man på den ene siden snakker om at Guds vilje er å «kalle sammen hele menneskeheten til sin Sønns kirke» og på andre siden hevder at alle som «bekjenner at de har Abrahams tro» tilber «den ene, barmhjertige Gud» (Den katolske kirkes katekese, 845, 841).

Dette synet trenger imidlertid å nyanseres og problematiseres. La oss først stanse opp med det som forener. Her finnes den religiøse arven (både kristendommen og islam har sine røtter i jødedommen) og den felles forståelsen av Gud som skaper og Herre.

Det er ikke uten grunn at El eller Allah er det navnet som både jøder, kristne og muslimer i Midtøsten bruker om Gud.

Når Den katolske kirke snakker om at alle tre religionene tilber den ene Gud, er det blant annet denne virkeligheten man viser til. Og til og med vi evangeliske kristne tenker jo at når et ikke-kristent menneske roper til Gud, så er det på sett og vis den sanne Gud som han eller hun vender seg mot.

Men det finnes også flere problemer som må tas med i denne ligningen. Historisk kan vi for eksempel se at Muhammed valgte å skifte bønneretning fra Jerusalem til Mekka, etter at de lokale jødene hadde hadde avvist hans beskrivelser av Allah. Og den dag i dag er det gudsbildet som i sterkest grad skiller kristendom og islam.

Innen islam presenteres Gud som en transcendent «monade» som vi mennesker ikke kan ha et intimt eller personlig forhold til. Innen kristendommen, derimot, presenteres Gud som treenig – som en evig og kjærlighetsfull relasjon mellom Fader, Sønn og Ånd – som gjennom Kristus innbyr oss til fellesskap med seg selv.

Dette er ikke noen liten sak, men noe som påvirker hele vår forståelse av de ulike religionenes vesen. Og aller størst blir spriket når vi sammenligner den muslimske læren om Guds enhet (tahweed) med den kristne treenighetslæren.

Litt spisset kan vi si at det som vi kristne omtaler som Guds viktigste frelseshandling – inkarnasjonen, da Guds sønn ble menneske og døde og oppsto for vår skyld – er det samme som bespottelse for en muslim. Det største for en kristen er altså det verste for en muslim!

Konkret innebærer dette også at spørsmålet «tror muslimer og kristne på samme Gud?» er stilt på feil måte. Det er sant at vi tror på en Gud som er Skaper og Herre. Men våre øvrige beskrivelser av Gud er så ulike at de umulig kan vise til en og samme guddom.

Og enda viktigere: Det som kjennetegner kristendommen er i grunnen ikke hvilket syn en har på Gud i alminnelighet, men hvilket syn vi har på Kristus. For en kristen er det helt enkelt Jesus som er mellommann mellom Gud og menneske; det er han som gjør det mulig å leve i samfunn med vår Skaper. For en muslim, derimot, er Jesus bare én av mange profeter, men i det store og hele nærmest en distraksjon for den som vil ha sin sak i orden med Allah.

Om man også legger til at det kan medføre dødsstraff dersom en muslim konverterer til en annen religion, fremstår Migrationsverkets påstand som enda mer provoserende. De personene som har forlatt islam – inkludert religionens gudsbilde og syn på Jesus – fortjener å bli møtt på en betydelig bedre måte enn dette.