Normisjon og kirkens vei

Vi kan ikke dele det synet at uenighet i denne saken ikke har konsekvenser for enheten i kirken. Kirken kan ikke med troverdighet si at likekjønnet ekteskap både er noe Gud velsigner, og noe som etter Guds ord er galt.

Kirkevalgets utfall og bispemøtets vedtak om å anbefale vigselsordning for likekjønnede, har skapt en utfordrende situasjon for alle som står på kirkens klassiske lære i dette spørsmålet.

Sammen med de fleste av verdens kirker og misjonsbevegelser forstår Normisjon Bibelen slik at ekteskapet mellom mann og kvinne er den (eneste) ordning Gud har gitt for seksuelt samliv og slektens videreføring.

Vi kan ikke dele det synet at uenighet i denne saken ikke har konsekvenser for enheten i kirken.

Kirken kan ikke med troverdighet si at likekjønnet ekteskap både er noe Gud velsigner, og noe som etter Guds ord er galt.

Spørsmålet kan ikke reduseres til et ordningsspørsmål uten å overse apostelens ord i 1 Kor 6,9f.

Dette synet deler Normisjon med andre misjonsorganisasjoner og mange av Dnks prester og medarbeidere. Vi vil stå i nettverk med dem, og oppmuntre til å forkynne og undervise om ekteskap og samliv slik Guds ord leder oss til.

Fra lokale Normisjonsfellesskap utfordres vi til å gi råd og veiledning inn i en situasjon som mange opplever smertefull og krevende. Mange misjonsfolk er aktive i lokalmenigheten, med gudstjenestegang på søndag og frivillige tjenesteoppgaver i en lokal menighet. Dette er ikke lenger enkelt for alle.

Vårt råd til dem som har samvittighetsutfordringer under dagens forhold, er framfor noe å søke Gud i bønn.

Vi anbefaler også å søke sammen med andre fellesskap og foreninger som en kjenner samhørighet med.

En skal med god samvittighet kunne gå i det fellesskapet hvor forkynnelsen er forankret i Guds ord. Det å stå fram med et syn som både i samfunn og folkekirke er i minoritetsposisjon, kan imidlertid føre til en opplevelse av fragmentering og marginalisering. I en slik situasjon gir fellesskap med andre styrke og frimodighet.

Når det kommer til nattverden, er det viktig å understreke at sakramentenes virkning ikke er avhengig av kvaliteter og egenskaper hos den som er forvalter (jfr. CA VIII). Det betyr at man kan ta imot nattverd fra en man ikke mener lærer rett ut fra Skriften, uten at det tar vekk innholdet i og gyldigheten av nattverden.

Man kan derfor gjerne feire nattverd i den lokale menigheten. Likevel vil flere nå samles til nattverd i det Normisjonsfellesskapet de tilhører. I Normisjon ønsker vi å føre tilsyn med de ulike fellesskapene i organisasjonen.

Spørsmålet om fortsatt medlemskap i Dnk vurderes ulikt. For Normisjon som organisasjon er ikke spørsmålet om formelt kirke­medlemskap det mest avgjørende i dagens situasjon.

Vår viktigste utfordring er å bygge levende fellesskap hvor vi vokser i troen og utrustes til å være Jesu disipler i ord og handling.

For mange er det lite ønskelig å forlate den kirken de tilhører. På den andre siden vet vi at Normisjonsfolk har meldt seg ut av Dnk den senere tiden. Vi vil møte dem som gjør det med støtte og respekt.

Som misjonsorganisasjon står vi frimodig på vår lutherske basis. Vi samarbeider med glede med alle som deler denne basis og forpliktelsen på Guds ord.

Det er smertefullt når uenighet tar ned fellesskap. Vi samtaler gjerne med dem som har en annen oppfatning. Slik kan vi lytte til hverandre og skape forståelse for de utfordringene vi står overfor.

Men vi kan ikke fortie at de veivalgene Den norske kirke er i ferd med å gjøre, skaper en situasjon hvor fellesskapet settes på prøve.

Vi vet at denne opplevelsen også deles av mange prester og medarbeidere i lokale menigheter. Vi vil holde oppe bevisstheten om at det lokale kristne fellesskapet er kirkens fremste uttrykk.

Større enn smerten over veivalg vi ikke kan følge, er gleden og takknemligheten over å få være med og realisere misjonsoppdraget som Jesus har gitt sin kirke. Her står vi sammen med et verdensvidt nettverk av kirker og misjonsbevegelser.

Les også: