AKTIVE: En pastor i den byen j
...
AKTIVE: En pastor i den byen jeg bor i fortalte meg for noen år siden at før regnet de med at de aktive i menigheten var dem som kom tre av fire gudstjenester i måneden. «Men nå sier vi at de er aktive om de kommer en gang i måneden.» Jeg tror det skjer over hele landet, ­skriver Dag Martin Østevold. Foto: Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto
Fremmøteprosenten
Del
Kirkens fremtid avgjøres til en viss grad av hvorvidt du og jeg faktisk er en del av den. Med vårt liv, vår tid og vår innsats. Hebreerbrevets forfatter sier: «La oss ikke holde oss borte fra vår egen menighet, slik noen har vane å gjøre.»

Fremmøteprotokoller ­finnes for alt mulig. På skolen, for ­eksempel. Der det sies på mine barns foreldremøter at «fremmøtet har påvirkning på karakteren».

Nettopp. Det er vel også et visst utslag av selve karakteren, dette med fremmøtet?

For ikke så lenge siden fikk vi høre i mediene at vi, det norske folk, synes å ha store problemer med å huske når vi har legetime. Spesialisten var der, men hvor er det blitt av den innkalte pasienten?

Mange av oss dukker ikke opp til den spesialisten vi er henvist til. En og to og tre ganger uteblir vi. Det skjer over hele landet. Og med det taper det norske helsevesen visstnok mer enn en milliard kroner i året.

Og det fører til dobbeltarbeid og ineffektivitet. Enkelte stedet koster fraværet pasientene dyrt. Så nå innkalles det på SMS. Som du vet. Det hjelper litt.

En pastor i den byen jeg bor i fortalte meg for noen år siden at før regnet de med at de aktive i menigheten var dem som kom tre av fire gudstjenester i måneden. «Men nå sier vi at de er aktive om de kommer en gang i måneden.» Jeg tror det skjer over hele landet.

Jeg har hørt flere av de eldre i den menigheten jeg tilhører med stolthet kalle kirken for sitt «andre hjem». Fremmøteprosenten deres var høy (altfor høy vil kanskje noen i familien deres si?). De er aldri blitt innkalt med SMS. Men de kom. Spesielt til helligdagens høytidssamling.

Selvfølgelig. Hva annet skulle de på den tiden? De kunne sagt med Mesteren: «Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?»

Kirkens fremtid avgjøres til en viss grad av hvorvidt du og jeg faktisk er en del av den. Med vårt liv, vår tid og vår innsats.

Hebreerbrevets forfatter sier: «La oss ikke holde oss borte fra vår egen menighet, slik noen har vane å gjøre.»

Mennesket har visst ikke forandret seg så mye.

Rema 1000 sier at «det enkle er ofte det beste». Kan det være at våre valgmuligheter er så mange at vi i vår mobilitet og pengekraft – altfor ofte tar de nest beste valgene og for lett neglisjerer den offentlige tilbedelsen og heller gjør private reiser?

Husk når du studerer annonsen, at dersom du med penger du ikke har, kjøper en dyr hytte, kjøper du deg også en fristelse med sølv som kan koste deg dyrt. Det er ikke gull verdt. «Less is more,» sier de i utlandet.

Det nye testamentet forteller om de første kristne at det var noe helt spesielt de «holdt urokkelig fast ved». (Apg. 2,42) Og fra det fløt det en voldsom kraft. Det kan skje fortsatt over hele landet.

La meg oppmuntre deg til å ha en høy fremmøteprosent ved innkallingen. Sjekk ditt lokale sykehus for når du er innkalt. Når fremmøteprosenten – med oppmerksomt nærvær – er høy, kan følgende skje:

1. Folket blir glad. Salmisten sier jo: «Jeg blir glad når de sier: Kom, vi vil gå til Herrens hus.»

2. Du kan møte Spesialisten du alltid er henvist til, sammen med andre med samme type lidelser. Kanskje blir du helbredet?

3. Karakteren kan forbedres. For deg og ditt hus. Og som alltid: til beste for mange andre.

dag martin østevold,centralkirken,bergen,menighet,den norske kirke,fremmøte