TERROR: Påtenningen av et plan
...
TERROR: Påtenningen av et planlagt asylmottak (bildet) i Lindås kommune utenfor Bergen er trolig det hittil sterkeste eksemplet på hva som kan skje når enkelte i befolkningen ikke føler at de når frem i debatten. Slike usiviliserte ytringer har en del til felles med terror, skriver Tarjei Gilje. Illustrasjonsfoto: Foto: Marit Hommedal, NTB Scanpix
Jeg setter mitt håp til 16-åringene
Del
Innvandring får noen ganger frem både det beste og det verste i oss. Når fordommer og vrangvilje får styre debatten, er utgangspunktet dårlig.

Denne høsten har vi i Norge sett tilløp til et debattklima som vi vanligvis ikke har så mye av her i landet. Påtenningen av et planlagt asylmottak i Lindås kommune utenfor Bergen er trolig det hittil sterkeste eksemplet på hva som kan skje når enkelte i befolkningen ikke føler at de når frem i debatten. Slike usiviliserte ytringer har en del til felles med terror.

Terrorens logikk handler blant annet om å spre frykt, og om å ramme mer eller mindre tilfeldige ofre for å vise hva man er i stand til. Når følelsene blir sterke nok og fakta kommer tilstrekkelig langt i bakgrunnen, kan mennesker ty til forferdelige virkemidler for å få frem budskapet sitt. Ytringer kan ta mange slags former. Noen er verbale, andre er langt mer fysiske.

Direkte farlig

Det å redigere debattspalter er noen ganger et fantastisk privilegium. Andre ganger er det en heller nedslående oppgave. Når vi kan sette på trykk artikler fra mennesker som har satt seg inn i en interessant problemstilling og skriver slik at leserne kan få ny innsikt, er det spennende og meningsfullt.

Når vi får inn tekster med et sementert fiendebilde fra folk som hamrer løs mot dem de ikke liker uten å kunne begrunne sine standpunker på en overbevisende måte, er det mest trist. Noen ganger er det mer enn trist også. Når aktører maler med bred pensel og sprer ubegrunnet frykt kan debattarenaen bidra til en uro som i siste instans blir direkte farlig.

Urovekkende

I vår gikk rausheten som en bølge gjennom partienes landsmøter. Et eller annet sted i løpet av høsten snudde det. Kanskje var det erkjennelsen av at det faktisk kommer ganske mange mennesker til våre breddegrader som ble skremmende. Og det er forståelig at situasjonen kan oppleves både uoversiktlig og urovekkende for dem som får store asylmottak inn i nabolaget sitt. Heldigvis har det vært rom for å sette ord også på slike følelser.

Rasistiske innlegg?

Johannes Kleppa, som bestyrte debattspalten her i avisen før meg, hadde som kjøreregel at vi ikke trykker innlegg med rasistisk innhold. Den regelen har jeg ønsket å følge. Men etter 22. juli 2011 skjedde det en viss endring i hvordan vi tenker om debatt her i landet. Vi ble mer opptatt av å slippe frem også noen av de mer ytterliggående stemmene, slik at potensielt skumle holdninger ikke så lett får gå under radaren.

Og uavhengig av dette er det ikke alltid lett å avgjøre hvor grensen går mellom saklig innvandringskritikk og uttrykk for rene fordommer. I høst har vi sett en del av det siste. Vi har trykket flere innlegg her i Dagen som etter mitt skjønn har beveget seg nærmere grenselandet enn det som er ønskelig. Enn så lenge tror jeg det er bedre at disse forestillingene blir kjent, slik at vi kan imøtegå dem. Men jeg er ikke sikker på den faktiske virkningen.

Tok skammelig feil

Heldigvis finnes det også lyspunkter. Ett av dem fikk jeg i møte med en gruppe 16-åringer. For i november besøkte jeg en gruppe førsteklasseelever ved Danielsen videregående i Bergen. Jeg var hentet inn for å snakke om debatt og debatteknikk, og brukte den første av mine to tildelte timer til å snakke om hvordan vi redigerer debattspaltene våre her i Dagen.

Begynnelsen av den andre timen brukte jeg også til å fortelle litt mer om debatteknikk, før tanken var å sette elevene i gang. De 12 førsteklassingene ble delt i to grupper, som fikk hver sin oppgave. Den ene gruppen skulle forsvare utsagnet «Norge bør åpne grensene sine, alle som vil inn bør få slippe inn». Den andre gruppen skulle forsvare utsagnet «Norge bør stenge grensene sine».

For flere av elevene som havnet i den sistnevnte gruppen satt det langt inne å skulle forsvare et standpunkt som de selv var dypt uenige i. Jeg hadde ventet at det kanskje ville gå litt trått å få samtalen i gang, men der tok jeg skammelig feil. Elevene fikk 10-15 minutter til å forberede seg, og den tiden bruke de godt. De satt med hver sin datamaskin i fanget, og disse elevene visste å finne frem på internett. Etter forberedelsen hadde vi 20 minutters tid til debatt.

Relevante fakta

Jeg forstod raskt at jeg hadde disponert tiden helt feil. Jeg burde ha snakket mindre og latt elevene få debattere mer. For dette var imponerende. Elevene satte seg raskt inn i saken og fant frem relevante faktaopplysninger, som hvor mange som sitter på norske asylmottak pr i dag, og hvor mange som er arbeidsledige i Norge i dag.

Begge gruppene greide med stort engasjement å gjøre saklig rede for det standpunktet de var satt til å forsvare. Jeg trengte ikke å gjøre annet enn å være ordstyrer. Jeg håper vi får høre mer til ungdommer som disse i årene fremover. Da blir nivået på debatten hevet.

Kunnskap og visdom

Flere av de 12 elevene måtte altså argumentere for det motsatte standpunktet av det de selv hadde. Det ligger mye god læring i det. Skal debatten fungere konstruktivt, kan jeg ikke nøye meg med å hamre inn mitt eget standpunkt, jeg må også prøve å lytte til motparten. Og det er avgjørende at standpunktene mine i størst mulig er basert på fakta, ikke på det jeg på forhånd har bestemt at skal være sant.

Det å kunne bruke Google og andre søkemotorer på internett, er en stor fordel når man skal debattere. Men kunnskap må brukes med visdom. Derfor må vi også å sette informasjonen i sammenheng. Da trenger vi mer enn Google.

Men hvis alle som skriver debattinnlegg hadde like høye krav til etterrettelighet som 16-åringene på Danielsen, er utgangspunktet ganske godt.

 

22. juli,asylmottak,bergen,danielsen videregående,debattklima,google,johannes kleppa,lindås,terror,tarjei gilje,16-åringer,ungdom,unge,håp,debatt,innvandring,vrangvilje,fordommer,utgangspunkt