Frihet på bibelskole

Guds rike er ikke et menneskelig kontrollregime.

Det Norge trenger mer enn noe annet, er Guds ord. Det som kan «gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus», slik Paulus skriver til Timoteus.

Derfor trenger vi mer forkynnelse, mer åndelig samtale og mer interesse for Bibelen. Både i hverdagen og når vi møtes til gudstjenester og møter.

I tillegg til dette er vi privilegerte i Norge som har mange oppegående bibelskoler.

Det å sette av et år i livet til å fordype seg ekstra mye i Guds ord er en god investering som kan gi stor og langvarig avkastning.

Jeg har selv vært bibelskoleelev, og kan fortelle om gode og rike erfaringer fra den tiden.

I den siste tiden har vi i Dagen hatt en del artikler hvor enkelte bibelskoler ikke bare har kommet i et godt lys. Vi tror det er viktig å skrive disse sakene, men det er ikke fordi vi har noe ønske om å gjøre hverdagen vanskeligere for bibelskolene.

Det ligger i et nyhetsmediums natur at vi setter et særlig søkelys på hendelser og utviklingstrekk som skiller seg fra det bestående. Derfor skriver vi sjeldnere om at et hus står enn om at et hus brenner.

Avisene ville fort bli kjedelige og forutsigbare hvis overskriftene skulle være preget av alt som fungerer. Snarere er det jobben vår å rette oppmerksomhet mot det som ikke fungerer, for om mulig å bidra til at det kan fungere bedre.

Slik er det også med saken vi hadde i gårsdagens avis om Rhema Bible Training Centers to skoler i Norge. Dette er deltidsskoler, og har slik et mindre omfattende opplegg enn andre bibelskoler har. Men skolen er en del av det internasjonale Rhema-systemet, og henter regelverket sitt derfra.

Da vi leste gjennom skolens regelverk, fant vi flere momenter der som vi mente hadde offentlig interesse.

En ting er punktene om personlig hygiene og upassende klesstil, og at man skal le av instruktørenes vitser (!).

Mer alvorlig er det når vi blant annet kan lese at «Enhver oppførsel som er klart definert i Guds ord som vanhellig eller dårlig, vil diskvalifisere en student fra å få eksamensbevis og avsluttende eksamenshøytidelighet.»

Hvem har myndighet til å avgjøre hva Guds ord klart definerer som «vanhellig eller dårlig»?

Alle som har fulgt utviklingen, også blant dem som kaller seg bibeltro og konservative kristne, vet at en hel del forhold som ble karakterisert som synd for en generasjon eller to siden, i dag ikke lenger blir det.

Så her tiltar man seg en ganske sterk autoritet all den tid syndekategoriene ikke blir nærmere definert.

Og i hvilken grad har studentene anledning til å anke, eller i det minste til å gå i dialog med ledelsen om disse spørsmålene? Det står det lite om.

Det er også grunn til å tenke nøye over atmosfæren det skaper blant de voksne studentene når de får høre at «instruktørene har full autoritet i klasserommet», når «en instruktør går fram i klasserommet, betyr dette at du automatisk gir ham/henne din fulle oppmerksomhet», at det ikke er «tillatt for andre å kunngjøre noe på skolen enn skolens rektor, stabsmedarbeidere eller en dertil utpekt person», eller at man ikke skal stille spørsmål til instruktørene i pausene mellom timene.

Og dessuten: hvis studentene tar med seg sin egen pc eller nettbrett, er det ikke lov å bruke disse til annet enn oppgaver.

Og så står det faktisk at «Alle datamaskiner må være tilgjengelige for tilfeldig inspeksjon av administrasjonen». Det er nesten så en ikke tror det en leser.

Rhema har vært en viktig premissleverandør særlig for trosbevegelsen i Skandinavia. Sentrale lederskikkelser som Ulf Ekman og Åge Åleskjær har vært studenter på skolen deres i Oklahoma, og impulsene fra Kenneth Hagin har betydd mye for mange norske kristne.

De siste 10-15 årene har imidlertid den direkte innflytelsen her i landet avtatt noe, i takt med at stadig færre menigheter har villet definere seg selv innenfor den litt løse kategorien «trosbevegelsen».

For en del er derfor Rhemas relansering i Norge et møte med noe de husker fra en del år tilbake. Og Rhemas norske talsperson Ynge Flink sier i gårsdagens avis at de vil være åpne for konstruktiv kritikk som kan bidra til å utvikle regelverket. Det er bra.

En del vil kanskje si at enkelte av punktene i regelverket hører hjemme i en annen tid. I grunnen kunne man trekke resonnementet et hakk lenger og si at flere av disse reglene ikke hører hjemme i noen tid. Guds rike er ikke et menneskelig kontrollregime.

Samtidig som mange har med seg rike erfaringer fra bibelskoleåret, finnes det også nok av eksempler på mennesker som kommer ut fra bibelskolen og etter hvert tar kraftig avstand fra det de har vært med på.

Det handler ikke nødvendigvis om at de har blitt usikre på hvorvidt de tror Jesus stod opp fra de døde. Snarere er det nettopp kontrollmekanismene og presset i retning av en misforstått uniformisme som påfører dem store indre sår. Selv om det nok ikke var hensikten.

Når vi skriver slike saker, er det altså slett ikke fordi vi ønsker å bekjempe disse skolene. Tvert imot. På sitt beste kan de være blant de aller viktigste skolene i landet. Selv om storsamfunnet ikke nødvendigvis vil anerkjenne det.

Men i likhet med alle andre institusjoner og organisasjoner - oss i pressen inkludert - er de ufullkomne. På det grunnlaget håper vi i Dagen å kunne bidra til å fremelske det gode slik at enda flere får bli kjent med Jesus Kristus.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.