HJELPE: Før pleide vi å si at
...
HJELPE: Før pleide vi å si at «ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen». Nå må vi passe oss så vi ikke ubevisst endrer uttrykket til at «andre kan hjelpe alle, men vi kan ikke hjelpe noen», skriver Anne Lise Søvde. Bildet er fra ankomstmottaket i Råde. Foto: Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB Scanpix
Den nye misjonsvirkeligheten
Del
Missiologiens nye virkelighet er uten tvil preget av migrasjon og mennesker på flukt.

«Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Misjon ble et stadig viktigere oppdrag for kirken allerede på 1800-tallet. Enkeltpersoner reiste til fjerne kyster med, eller uten familie. Kallet til å nå dem som ikke hadde hørt evangeliet ble sentralt og nye folkeslag fikk høre budskapet om Jesus. Utsendingene hadde allerede da et arbeid som hadde hele mennesket i fokus, altså det vi i dag kaller holistisk misjon.

Så kom Ryanair og Norwegian, og gjorde misjon til en del av det allmenne prestedømme. Ungdomsflokker drar nå på teamturer og pensjonister tar korttidsoppdrag, i tillegg til at det drives tradisjonell langsiktig misjon. Men også denne typen misjon kjennetegnes av at noen forlater hjemmene sine for å «gjøre oppdraget» der ute.

De aller siste årene har misjon flyttet inn i hjemmene våre. På sosiale medier og via satellitt-tv kan vi følge forkynnelse fra Australia og møteserier fra Afrika. Informasjonsteknologiens muligheter gjør at ledere kan disippelgjøre nye troende via Skype og formane internetmenigheten fra egen skrivepult.

«Jordens ende» er blitt vårt «Judea og Samaria»: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

LES: Guds grundere

Missiologiens nye virkelighet er uten tvil preget av migrasjon og mennesker på flukt. Ifølge Flyktninghjelpens flyktningregnskap for 2015 er det 59,5 millioner mennesker på flukt, enten internt fordrevet eller utenfor sitt eget hjemland. Det er kun en bitteliten andel av disse som søker tilflukt i Norge.

De siste 3-5 årene har krig i Midtøsten sendt bølger av krigsofre på flukt, og noen av disse er plassert et sted i ditt nærmiljø. Å drive misjon blant disse folkegruppene var engang for spesielt interesserte, med et meget spesielt kall til å dra ut. Nå er mennesker fra hele jorden blitt vårt lokale misjonsfelt og det uten at det koster oss en eneste flybillett.

Gud har betrodd oss nye mennesker i nærmiljøet vårt. Kanskje er det en «Saulus» iblant dem, som Gud kaller til å bli verdensevangelist? Kanskje er det en «Barnabas» som skal reise opp nye ledere i Midtøsten etter å ha fått et møte med Jesus i en av våre sammenhenger? Kanskje er det en Priskilla og Akvilas familie, som skal styrke menigheter og ha en aposteltjeneste blant nye grupper troende?

Rapporter som vi får utenfra forteller at tusenvis av mennesker som flykter fra krig og terror møter Jesus på veien. Mens de er aller mest sårbare og forkomne, som sauer uten hyrde, viser Hyrden (han med stor H) seg for mange i syner og drømmer. Nå venter de på en som kan hjelpe dem å forklare dem det de har sett.

Akkurat som etiopieren som Filip møtte på veien til Gaza.

Nå er ikke lenger kallet til misjon først og fremst knyttet til at noen skal reise langt bort, men nye folkegrupper har kommet til oss. Gud har betrodd oss disse menneskene, mennesker Jesus gav livet for og som er verdifulle for ham. Kanskje har vi oppfatninger om deres tradisjoner, kvinnesyn og opprinnelige religion. Men de er likeså umistelige i Guds øyne som sekulære nordmenn eller fortapte menighetsbarn.

Mennesker på flukt har ikke bare mistet sitt hjem. Mange av dem har mistet nære pårørende, har blitt traumatisert i krig og konflikt og mangler grunnleggende rettigheter. I tillegg har de fleste mistet alle deres materielle eiendeler. Før pleide vi å si at «ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen». Nå må vi passe oss så vi ikke ubevisst endrer uttrykket til at «andre kan hjelpe alle, men vi kan ikke hjelpe noen».

Til slutt litt statistikk: Erfaringer hentet fra flere i Norme-nettverket tyder på at per krone man bruker på misjon/evangelisering, gir langt bedre resultater, i form av mennesker som kommer til tro, når man bruker pengene på unådde folkegrupper, og spesielt på arbeid blant muslimer. Der hvor sjelers frelse er målet er det derfor både strategisk og effektivt å sette inn en misjonsinnsats her.

Blant langtids - misjonærer og utsendinger utsendt fra Normes 43 medlemsorganisasjoner er det ca. 44 prosent av dem som jobber i kontekster med mindre enn 2 prosent kristne, altså omkring 240 mennesker. Dersom vi skulle anta at prosentandelen er den samme blant korttidsutsendingene, så kunne vi legge til nye 495 personer. (Korttidsutsendingene er ikke klassifisert på samme måte som langtidsutsendingene). Tallene er hentet fra Misjonsstatistikken for 2014, hvor det oppgis 542 langtidsutsendinger og 1125 korttidsutsendinger.

Nå har du mulighet til å gjøre det samme ved å forkynne Guds budskap om frelse for flyktninger og migranter her i Norge. Da er du med å når de mest unådde, samtidig som du er med å oppfylle misjonsbefalingen.

misjon,den hellige ånd,kirken,holistisk misjon,teknologi,migrasjon,flyktninger