Israel og løftene
Evangeliet skal forkynnes til alle nasjoner og folkeslag, det jødiske folk inkludert. Det begrunner Anne-Maria Saugstad utmerket, ut fra Guds ord (Dagen 26. juni og 13. juli).
Når man har grepet til sverd og hån mod jøder og andre opp gjennom århundrene, i Kristi misbrukte navn, av uvitenhet og/eller ondskap, så er det nå desto viktigere å forkynne evangeliet med ord og gode gjerninger. Evangeliet formidler Guds evige kjærlighet til jødefolket og alle folkeslag.
MENINGER: Bønn demoniserer Israels motiver
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Pakten med Abraham (1 Mos 17, 1-10). «Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre din ætt overmåte tallrik» (v 2). «Jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk» (v 4). I vers 2 betyr altså din ætt alle folkeslag, i følge vers 4, samt versene 5- 7 (ikke vist her).
Hvem var det som innstiftet pakten? – Jo, det var Den Allmektige (1 Mos 17,1), Den Treenige Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, fremstilt som «tre menn» i 1 Mos 18; de tre som Abraham kalte Herre (v 18,3).
Århundrer før inkarnasjonen åpenbarte altså Kristus seg for Abraham, i følge Moses. Hvilket bekreftes av Jesu Kristi ord uttalt etter inkarnasjonen: Før Abraham, er jeg, sa den inkarnerte Jesus; Abraham fikk oppleve min dag (Johannesevangeliet).
I tillegg til løftet til alle folkeslag (som stemmer med Misjonsbefalingen) inneholder Kristi pakt med Abraham et ekstra løfte entydig begrenset til jødefolket (versene 1 Mos 17, 8-10): «Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud». Det bør være åpenbart for enhver leser at din ætt her ikke referer til alle folkeslag; for alle folkeslag kan jo ikke kan få plass i Kana’ans land!
Det ble spesifisert at pakten ble gitt til arvelinjen/ætten gjennom Abrahams sønn Isak (1 Mos 17; 19,21). Gjennom Isak og Jakob og deres etterkommere skal altså Kristi pakt med Abraham, landløftet inkludert, fullbyrdes.
Det var gjennom jødefolket at Jesus ble inkarnert og født. Han er ikke konge uten land; han eier Israel og hele verden. Han døde og sto opp igjen som jødens og hele verdens Konge. Det er kun gjennom ham jøder og andre blir frelst.
At kvinnens ætt i 1 Mos 3, 15 referer til Kristus, er en annen viktig sak. Så ser vi at ætt betyr ulike ting i ulike skriftsteder, uten at noen av betydningene motsier hverandre!
Gud tok aldri det lovede land fra jødefolket. Gud tuktet folket ved å drive mange bort i utlendighet, bort fra deres eiendomsland. Men gjennom alle århundrer har Gud bevart en troende rest av jøder. Det lovede land tilhører dem. I dagens sekulære Israel er jøder flest fortsatt i åndelig eksil. Det er jo fortsatt relativt få jøder i Israel som har mottatt Jesus som deres Messias. Når hele resten av Israel – som folk og nasjon – omvender seg til Kristus, er eksilet omme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ved nasjonen Israel fullbyrdes nå ordet at jødefolket skal samles fra alle nasjoner (jfr Jer 31; Esek 28, 25-26; 36) og at Jerusalem, jødefolkets hellige stad, skal trampes under fot inntil hedningefolkenes tid er forbi (Lukas 21,42).
Når hedningefolkenes tid er omme – dvs. når Guds rettferdige tukt og hedningers urettferdige hat mot Israel og jødefolket er omme - da gjenreiser Herren Israels rike (Apg 1, 6-7)/ Davids hytte (Amos 9) - og folkets ære til storligen velsignelse for verden (Sakarja 8, 23; Rom 9-11). Herren skal skrive sin lov i deres hjerte og sinn i henhold til Den nye pakt - som er en videreutvikling og fornyet bekreftelse av pakten med Abraham (Jer 31, 32-34). Det er min oppfatning.
