TOLKER: I et samfunn som knapt
...
TOLKER: I et samfunn som knapt kjenner religion og kristen tro fra annet enn negative nyheter, må vi vente at mange misforstår eller tolker det i lys av hva de har i bakhodet, skriver Bjørn Are Davidsen. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix
Kristen først
Del
Teokratiet er ikke noe ideal i kristen tradisjon. I stedet har varianter av toregimentslære stått sterkt i Vesten siden senantikken.

I en tid der vi hører alt for mange si islam inspirerer dem til terror og vold, er det forståelig at det vekker reaksjoner når Knut Arild Hareide kan fortelle at han er kristen først og nordmann så. Og at reaksjonene avhenger av øynene som ser.

I et samfunn som knapt kjenner religion og kristen tro fra annet enn negative nyheter, må vi vente at mange misforstår eller tolker det i lys av hva de har i bakhodet. Nettopp derfor kan de sette ord på tanker og følelser, fobier og lengsler det er viktig å bli kjent med.

LEDERARTIKKEL: «Jesus betyr mer i mitt liv enn kongen»

Skal vi lære noe om vår kulturs magefølelse, kan det være nyttig å oppsøke dem som kan minst om religion, eller de mest negative – uten at det alltid er en motsetning mellom disse.

Hva ser så mange av disse som helt opplagt? For det første at all religion egentlig er lik. All tro er blind tro, innbilninger og fornemmelser, ikke fornuftige vurderinger. De som står for den ene blinde troen kan ikke si noe i mot dem som står for en annen blind tro, verken i praksis eller i redelighetens navn.

Dermed er det skremmende når noen setter Gud høyere enn mennesker. Man tenker da at religiøs etikk ikke gjør noe godt fordi det gjør godt for oss, eller ondt fordi det gjør vondt, men fordi Gud har sagt noe. Den eneste forskjellen mellom Hareide og harde islamske regimer er at førstnevnte i beste fall har et mer sympatisk gudsbilde eller bedre oppdragelse.

For det tredje fører religiøse verdisett til håpløse styresett og levevilkår, til kamp mot logikk, kunnskap, frihet og det gode liv. Slik var det da kristne hadde makten i Norge, og er det i dag i land som styres av hellige tekster. Dess mindre religion, dess bedre land.

LES: – Først kristen, så nordmann

Løsningen er dermed å bli enige om å redusere all religioners makt og i stedet kjempe for menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten.

Sinte motinnlegg er dårlige svar. I stedet trenger vi å lytte og ta bekymringene på alvor. Vi må løfte frem kristne idealer både for oss selv og i den offentlige samtalen. Disse handler om alt fra praktisk nestekjærlighet til kritisk etterprøving av synspunkter. Der vi elsker Herren også med «all vår forstand» og gir rasjonelle begrunnelser for kristen tro, uten å måtte lage vår egen vitenskap.

Ikke minst må vi forklare forskjellen mellom religioner med og uten religiøse lover. Den kristne tradisjonen har i svært stor grad handlet om rasjonelle etiske begrunnelser. Man har argumentert ut fra naturretten, romerretten, Kant og andre filosofer som forsøker å bygge på fornuft. Selv om man til tider har snublet stygt og tenkt feil, har man hele veien vært drevet av en nestekjærlighetsvisjon, ikke uten evne til selvkritikk.

Det er langt fra tilfeldig at et kristenbasert sharia ikke støttes av noe større kirkesamfunn. Den islamske middelalderfilosofen Ibn Rush ble tvert imot forskrekket over at kristne byer manglet en urokkelig Sharia, og måtte lage lover ut fra hva som egnet seg best for borgerne til en hver tid.

Universitetet i Bologna ble grunnlagt sent på 1000-tallet nettopp for å utdanne jurister som kunne lage og tolke lover rasjonelt. På 1300-tallet ga Dante i «Den guddommelige komedien» juristene og de store naturfilosofene en æresplass i solens sfære i stjernehimmelen, der fornuftens evige lys brenner.

MENINGER: «Den kristne kunnskapen er på retur i folket»

Teokratiet er ikke noe ideal i kristen tradisjon. I stedet har varianter av toregimentslære stått sterkt i Vesten siden senantikken. At Norge lenge har hatt en statskirke , har ikke hindret et ganske tydelig skille mellom kirkens og statens rolle. Eller at moderne rettsstater og velferdssamfunn som Norge kan ha mye å takke kristne verdier og visjoner for, både før og etter Hans Nielsen Hauges vekkelser og gründergjerning på 1800-tallet.

Å være «kristen først og så nordmann», handler om å se seg selv i en større sammenheng. Det er ingen blankofullmakt til å svike sitt land, eller innføre teokrati. I stedet forplikter det til å løfte frem internasjonalt samarbeid og felles menneskerettigheter, nestekjærlighet og rasjonalitet. Er forbildet Kristus, bør man ikke strebe etter å være en tyrann, men en tjener.

knut arild hareide,hareide,kulturnotat,debatt,dagens debatt,dagensdebatt.no,dagensdebatt,meninger,terror,kristentro,islam,religion,ibn rush,sharia,bologna,universitetet i bologna,dante,teokrati,tradisjon,ideal,statskirke,den norske kirke,dnk,kirken,hans nielsen hauge