RELIGIØS: Pave Frans kommer ik
...
RELIGIØS: Pave Frans kommer ikke bare til et land med konflikter. Han møter også et land med en dypt religiøs befolkning. Man kan spøke med nesten alt, men Vår Frue av Guadalupe rører man ikke ved, skriver Hans Egil Offerdal. Bildet er fra Mexico City. Foto: Henry Romero, Reuters/NTB Scanpix
Paven møter et kontrastfylt Mexico
Del
Når «Shepherd One» landet på flyplassen i Mexico City fredag kveld lokal tid, runget jubelropet fra hundretusener av katolikker over hele byen. Forventningene er kolossale og de fleste meksikanere er utrolig stolte over at pave Frans kommer til landet.

Dette er hjemmet til Latin-Amerikas skytshelgen og største religiøse ikon, åpenbaringen av jomfru Maria i Vår Frue av Guadalupe også kjent som Madonnaen av Tepeyac. Alt er pyntet til en religiøs, og kommersiell, fest uten sidestykke. Millioner av byens borgere vil, i gledesrus, fylle gatene for å få et glimt av pave Frans .

Den spansktalende paven skal være på besøk i Mexico helt frem til neste onsdag. Han kommer til et land som er preget av store kontraster, både innenfor i kirken, og i samfunnet generelt, noe hans reiserute innad i Mexico bærer preg av. Han tar absolutt ikke den luksuriøse turistruten.

LES: Historisk kirkemøte på Cuba

I tillegg til å besøke Mexico City skal paven til Chiapas, den fattigste delstaten i landet, til Michoacan som har store problemer med narkotikarelatert kriminalitet, og til grensebyen Ciudad Juárez i Chihuahua der migrasjon vil stå i fokus. Fattigdom, organisert kriminalitet og migrantenes skjebne blir følgelig tema som det er forventet at pave Frans vil behandle grundig.

I en kronikk i avisen Excelsior bemerker Laura Rojas – kongressmedlem fra det høyreorienterte partiet PAN, som styrte Mexico fra 2000-2012 – at paven kommer til «et lidende Mexico representert ved forfulgte migranter, inhumane fengsler, ungdom uten utviklingsmuligheter, ekskluderte urfolk, de syke og voldsofre.» Selv om dette er et tydelig partipolitisk spark til regjeringspartiet PRI og president Peña Nieto, er det nok en beskrivelse majoriteten av meksikanere kan kjenne seg igjen i.

Sist uke publiserte det meksikanske nyhetsbyrået Notimex et videointervju med paven, der 33 (!) meksikanere fikk stille paven sine egne spørsmål. Her understreket pave Frans at det voldelige og korrupte Mexico ikke er det landet som Vår Frue av Guadalupe ønsker.

Paven var smertelig klar over situasjonen i landet, og la til at han «selvsagt ikke vil forsøke å dekke over noe av dette; tvert imot, jeg oppfordrer til en daglig kamp mot korrupsjon, narkotikatrafikk, krig, splittelse, organisert kriminalitet og menneskehandel.»

Mange er spente på akkurat hva Frans kommer til å si. De håper særlig han vil ta de korrupte elitene for seg. Pave Frans er jo kjent for å være frittalende og mange ulike grupperinger imøteser at paven skal ta opp nettopp deres sak.

LEDER: Det pave Frans ikke sier

Det er interessant å følge med i hvor spesifikk paven vil være i sine uttalelser. Den meksikanske grunnloven gir full ytringsfrihet til landets borgere, men den har en heller spesiell passus når det gjelder utenlandske statsborgere. Artikkel 33 sier at «Utlendinger kan ikke, under noen omstendigheter, blande seg inn i landets politiske saker.» Før 2011 hadde den utøvende myndighet også helt suveren rett til å umiddelbart utvise, uten noen prosess, enhver utlending hvis opphold ble ansett som «ubehagelig.» Lovparagrafen ble flittig benyttet i perioden 1994-2000, særlig i forbindelse med Zapatist-opprøret i Chiapas. Etter en reform av loven i 2011 må utvisninger nå skje i forhold til gjeldende lover og administrative prosedyrer.

Kanskje er det nettopp i Chiapas at pave Frans kan komme til å skape grå hår hos mange. Når Frans har lagt reiseruten til San Cristóbal de las Casas i Chiapas, vil han ikke bare løfte frem indianernes forsvarer, dominikanermunken Bartolomé de las Casas, den første biskop i Chiapas 1554-1550. Han var den som talte indianernes sak mot de spanske koloniherrene.

Chiapas er også stedet der Zapatistgeriljaen startet et opprør 1. januar 1994 og hvor en av Mexicos mest kontroversielle biskoper, Don Samuel Ruiz García, virket fra 1959-1999. Som biskop tok Ruiz García urbefolkningens, de fattige og marginaliserte sin side og var sympatisk til Zapatistenes sak. Dette førte ham i konflikt med rike landeiere i Chiapas og han var ingen populær skikkelse blant landets makthavere, ei heller blant den konservative majoriteten av Mexicos biskoper og den pavelige ambassadør.

Særlig betent ble situasjonen da 45 Totzil-indianere ble massakrert i Acteal av paramilitære styrker, 22. desember 1997. Biskop Ruiz ble meget høylytt og internasjonalt kjent. Det ble gjort atskillige forsøk fra den meksikanske kirken på å fjerne biskopen, og han ble selv utsatt for flere drapsforsøk.

Ved å besøke Chiapas setter pave Frans fokus på urbefolkningens levekår, utbredt fattigdom og periferiens kamp for å bli hørt av sentrale styresmakter. Paven sender også en hilsen til den store gruppen av ultrakonservative biskoper og prester i Mexico. Han har nemlig bestemt seg for at han skal be ved graven til Don Samuel Ruiz García. Med dette ønsker han å vise at biskopens uredde arbeid for den fattige urbefolkningen i Chiapas var en del av hans evangelisering av samfunnet og et eksempel til etterfølgelse. Krefter som ikke vil forandre det meksikanske samfunnet er neppe bekvemme med pavens signaler her.

LES OGSÅ: Paven lovpriste dem som tar imot flyktninger

Talspersoner for den meksikanske regjeringen har vært uvanlig opptatt av å understreke, gjentatte ganger, at de mener at paven ikke vil si noe som kan ha «ubehagelige politiske konsekvenser.» Om de tenker på situasjonen for urbefolkningen i Chiapas og marginaliserte grupper andre steder i landet, eller det han kan finne på å uttale om antatte koblinger mellom myndighetspersoner og organisert kriminalitet, er vanskelig å vite. Men de er nok bekymret for at Frans vil gjøre mye mer enn bare å mumle.

Pave Frans kommer ikke bare til et land med konflikter. Han møter også et land med en dypt religiøs befolkning. Man kan spøke med nesten alt, men Vår Frue av Guadalupe rører man ikke ved. Da abbeden i basilikaen der ikonet står kom i skade for å si, midt på 90-tallet, at hele historien om jomfru Marias åpenbaring til indianeren Juan Diego i desember 1531 var oppspinn, grunnet mangel på historiske bevis, måtte abbeden praktisk talt rømme fra Mexico City.

I sin kjente, ydmyke, tone sier pave Frans selv til meksikanerne at han reiser til Mexico for å finne den dype troen de har. «Jeg håper å bli smittet av denne rike troen. Jeg ser frem til å være i Mexico for å leve troen sammen med dere.» Pave Frans har ett meget stort ønske for sitt besøk: at man lar ham være helt i fred en stund foran ikonet av Vår Frue av Guadalupe.

mexico,kontraster,kontrastfylt,paven,frans,pave frans,besøk,gjest,shepherd one,mexico city,forventning,hans egil offerdal,katolsk,katolikker,latin-amerika,sør-amerika,jomfru maria,guadalupe,madonnaen av tepeyac,den katolske kirke,chiapas,ciudad juarez,chihuahua,excelsior,laura rojas,pan,pri,enrique pena nieto,notimex,korrupsjon,narkotika,narkotikatrafikk,menneskehandel,moderne slaveri,zapatist-opprøret,totzil-indianere,acteal