Det som ikke blir forkynt, blir lett glemt
Den store indre utfordringen i kjølvannet av dette er at standpunkter som det koster noe å inneha, ikke blir videreført av seg selv.
«Hillsong Church ønsker alle mennesker velkommen, men vi anerkjenner ikke alle livsstiler». På tirsdag gjorde Hillsong-grunnlegger Brian Houston det klart at menighetsfamilien han leder ikke vil ha praktiserende homofile i lederstillinger. Problemstillingen ble aktualisert ved at to menn som hadde lederansvar innen lovsangstjenesten i Hillsong-menigheten i New York stod frem som et par.
Det er egentlig ikke veldig overraskende at Brian Houston har et konservativt syn på homofilt samliv. Hillsong-prosjektet handler mer om å endre kirkens kommunikasjonsformer enn om å endre dens teologi. Men både Hillsong og lignende menighetsmiljøer har valgt å ikke engasjere seg offentlig i debatten om kirkens samlivsetikk. Det skyldes antakelig først og fremst at de vil konsentrere seg om det de anser som kirkens hovedbudskap, nemlig evangeliet om Jesus Kristus. Samtidig har de vært opptatt av å gjøre gudstjenestene mest mulig tilgjengelige for moderne mennesker med ulike bakgrunner. Derfor er deler av opplæringen flyttet over til arenaer som smågrupper eller interne samlinger. Så det var antakelig ikke med noen stor glede at Brian Houston skrev det han skrev tirsdag. Men situasjonen gjorde det nødvendig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På et sjelesørgerisk plan kan man langt på vei forstå den strategien Hillsong-bevegelsen har fulgt. Homodebatten er i dag så opphetet at det er vanskelig å få til en nøktern samtale. Innvendingene fra dem som ønsker å endre kirkens syn blir fort personlige, eller preget av sterke karakteristikker. Her hjemme bidro likestillingsombudet i sommer også med å kategorisere et klassisk kristent syn på homofilt samliv som fordomsfullt nærmest per definisjon. For kristne som faktisk er i kontakt med homofile kan det da være nærliggende å tenke at samtalene om disse spørsmålene ikke kan finne sted i det offentlige rom hvis de skal ha noen hensikt utover å skape ytterligere tilspissede fronter.
På den annen side gjør det sterke presset i saken sitt til at kristne langt inn i menighetsmiljøene opplever det mer belastende å skulle opprettholde et syn de vet at de «burde» ha, men som stadig færre støtter aktivt opp om. Kristne ledere også langt inn i frikirkeligheten og bedehusland ser ut til å ha mistet mye av frimodigheten når det gjelder å formidle omstridte standpunkter i aktuelle teologiske spørsmål.
Den store indre utfordringen i kjølvannet av dette er at standpunkter som det koster noe å inneha, ikke blir videreført av seg selv. Dersom for eksempel Hillsong-menighetene ikke ønsker å snakke om samlivsetikk fra scenen, er det desto viktigere at de gjør det tydelig og klart på andre arenaer. Hvis det er om å gjøre for dem at det tradisjonelle kristne synet i disse spørsmålene faktisk skal bli videreført til en ny generasjon.
I sommer har jeg fundert litt på hvilke utviklingstrekk vi står overfor i denne debatten. Det tradisjonelle kristne synet er i ferd med å bli avskrevet som nærmest menneskefiendtlig. Og det er ikke lett å finne kristenledere under 50 år som aktivt fronter et klassisk kristent syn på seksuelle forbindelser utenfor det heterofile og monogame ekteskapet. Det som ikke blir forkynt, blir lett glemt.
Det er litt som når en person har vokst opp i et menighetsmiljø, men i voksen alder velger å trekke seg ut av slike fellesskap. Da har vedkommende gjerne med seg så mye ballast at troen blir bevart. Men vedkommendes barn har ikke fått del i den samme ballasten.
I praksis har nok den konservative leiren her i landet hatt en tendens til å krisemaksimere noe. Men faktum er samtidig at når det gjelder seksualmoral, sier Bibelen såpass mye at det blir vanskelig å endre kirkens lære i dette spørsmålet slik mange ønsker, uten å endre selve bibelsynet. Hvis kirken skal åpne for homofilt samliv, må en legge til grunn at vi kan se bort fra eksplisitte skriftord i både Det gamle og Det nye testamente. Da må en i neste omgang spørre om hvilke andre saksfelt en slik tolkning også kan legges til grunn. På ett eller annet punkt møter vi må vi ta stilling til om vi stoler på at Bibelen er Guds ord, eller om den bare inneholder Guds ord iblandet betraktninger fra svunne tider.
LES: Hillsong snakker ut om homofili
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om ikke det indrekirkelige debattklimaet endrer seg og flere ledere aktivt formidler kristen seksualmoral, peker de fleste piler i retning av at også homofili-skansen kommer til å falle i løpet av færre år enn de fleste nok ser for seg. Det er en stor utfordring for alle som står med lederansvar i kristne miljøer med merkelappen «bibeltro».
Hillsong har innflytelse i mange land og langt utover sine egne rekker. Derfor kan Houstons uttalelser få ganske stor betydning for mange unge troende, særlig i frikirkelige miljøer.
