Bevar lokalkirken

Om man på et tidspunkt må forsterke den offentlige finanisering med et tillegg, er det verd å merke seg at 72 prosent mener at man da må få en Livssynsavgift. Kun fire prosent går for medlemsavgift.

Veivalg–høringen ga mange svar!

Menighetsråd, fellesråd, biskoper, bispedømmeråd, fakulteter og organisasjoner, i alt 817 høringsinstanser har gitt sine svar på mange sentrale spørsmål for videre arbeid med kirkeordningen i Den norske kirke.

Oppsummeringen som er gjort av kirkerådet gir mange klare svar. Og kirkerådet har gitt tydelig signal om at høringsinstansene vil bli hørt.

Mange har derfor ventet i spenning på resultatet av den omfattende høringen som kirkerådet la opp til. Til kirkerådets møte i september forelå sammendraget. Det er spennende og interessant lesning.

96 prosent av høringsinstansene ønsker dagens finansieringsordning videreført.

Grasrota bekrefter altså det Stortinget har gitt signal om og det Kirkemøtet har vedtatt som ønsket modell. Den ballen kan legges død.

Om man på et tidspunkt må forsterke den offentlige finansiering med et tillegg, er det verd å merke seg at 72 prosent mener at man da må få en Livssynsavgift. Kun 4 prosent går for medlemsavgift.

Dette er også i tråd med hva Kirkemøtet har ment ved to anledninger.

Siden også Stortinget har sagt at de vil lytte til kirken i disse spørsmål, kan vel alle parter nå også legge denne ballen død.

Et klart flertall (59 prosent) mener at lokalkirken må styrkes eller videreføres (30 prosent). Kun 11 prosent mener at regionalkirken skal styrkes.

Dette er det viktig at alle nye bispedømmeråd tar innover seg. Det er ingen spor i høringen om at det nasjonale nivå skal styrkes på bekostning av lokalkirken.

Av tallene fra kirkerådet fremgår ytterligere et signal om styrking av soknet. Hele 72 prosent av høringsinstansene mener at all virksomhet i soknet skal underlegges styrings- og ledelsesansvar til soknets organer.

Høringen satte mye fokus på lokal styring av soknet, herunder om det var ønskelig med to organ for soknet, både menighetsråd og fellesråd.

Mange av høringsinstansene har da også brukt tid på å besvare spørsmålet og belyse forholdet. Mange peker på at det er ønskelig med en gjennomgang, og at det kan være behov for avklaringer og enkelte justeringer. Det virker klokt.

Noen har imidlertid over tid fremmet ønske om å fjerne fellesrådet som organ. Hele 88 prosent av høringsinstansene mener at ordningen med to organ skal videreføres. De som ønsket å bruke øksen, kan altså legge den ned.

Også når det gjelder spørsmålet om hvor et fellesorgan for soknet skal ligge, er svaret meget entydig og overveldende: 80 prosent sier at det skal være på kommunenivå, 14 prosent på prosti og kun 5 prosent på bispedømmenivå.

Modeller der bispedømmet opptrer på vegne av soknet kan altså legges til side. Tallene roper også her høyt og tydelig, bevar lokalkirken!

Nok en gang bekrefter høringsinstanser at det er ønskelig med felles arbeidsgiveransvar i kirken. Hele 78 prosent sier ja til det. 22 prosent sier status quo, altså at prestene fortsatt skal være for seg selv.

Ut fra tallenes klare tale må vi nok nå regne med at kirkerådet og Kirkemøtet har fått den ryggdekning de trenger for å gjennomføre en ordning med reell felles arbeidsgiver.

Av de 78 prosent som ønsker felles arbeidsgiver, mener 49 prosent at dette skal forvaltes i regi av fellesråd eller prosti. Mange peker på det siste, og har et sideblikk til kommunereformens betydning i denne sammenheng.

Kirkerådets administrasjon antyder også en annen mulig løsning – mer i retning av interkommunalt samarbeid. En tilsvarende ordning med felles arbeidsgiver for alle kirkelige ansatte på bispedømmenivå har tilslutning fra 29 prosent av høringsinstansene.

Flere av disse peker imidlertid på kompleksiteten av å få kommunene til å bevilge midler til drift av bispedømmene.

Den nasjonale kirke, Kirkemøtet, vil i fremtiden være et rettssubjekt (på linje med soknet). Bispedømmene vil bli avdelingskontorer av det nasjonale rettssubjekt, og kan handle på vegne av (delegasjon) det nasjonale rettssubjekt.

Spørsmålet blir da: Er det trolig at norske kommuner vil overføre omlag to milliarder fra lokal virksomhet for å støtte den nasjonale kirkes regionale virksomhet?

Tror vi det er en god ide å virksomhetsoverdra 6000 arbeidstakere, som i dag er ansatt lokalt i soknet, til et bispedømmenivå?

Altså at bispedømmerådene skal ansette alle arbeidstakere i små og store stillinger innen bispedømmet?

En slik overføring av virksomheten vil vel også få konsekvenser for menighetsrådenes arbeidsoppgaver og ansvar etter kirkelovens § 9. I høringssvarene finnes det i alle fall ikke noe flertall for tanker i denne retningen.

Mange har i lengre tid savnet konkrete forslag til modeller for ny kirkeordning. Nå kommer de første skissene. Forslagene er sikkert å forstå som svært foreløpige og vil naturlig nok måtte bearbeides grundig.

Foreløpig er det litt vanskelig å forstå forslagene. Man har valgt å ikke oppgi kriteriene for de valg man har tatt og lagt som grunnlag. Det er relativt store sprik i de faktiske tallresultater (over) og de forslag til modeller som nå skisseres.

Modellene sier foreløpig heller ingen ting om ledelsesstruktur. Derfor blir det selvsagt umulig for kirkerådet og Kirkemøtet å ta stilling til noen av forslagene slik de nå fremstår. Men dette må naturligvis foreligge, sammen med konsekvensutredninger av ulike alternativer, før anbefalinger kan legges på bordet.

Da vil trolig noen modeller bli lagt i skuffen, og andre se dagens lys. Det blir spennende!