Illustrasjonsfoto: Yayimages.c
...
Illustrasjonsfoto: Yayimages.com
Dagen derpå - et personlig sukk
Del
Når det gjelder disse tøffere sidene ved lederskap og disippelgjøring når ikke ekteparet Christiansen sitt forbilde til anklene en gang.

Jeg er utfordret til å spissformulere meg og skape debatt her i Frispark -spalten. Men denne gangen vil jeg helst avslutte mediedebatten som burde vært erklært død og blitt begravet for 15 år siden.

Helt siden VG i februar kjørte sin kampanjedokumentar om radikalisering av ungdom hvor pastorparet Anne og Stephan Christiansen helt ufortjent ble plassert i bås med en radikal imam, mormonermisjonærer og eksorsistoverdrivelser har det stormet rundt dem i norsk kristen presse – med avisen Dagen som den ivrigste pyroman.

LES: Gir ros for åpenhet om maktmisbruk

Jeg kunne brukt spalteplassen til å gi en historisk oversikt over hvordan kristne pionérer til alle tider har vært utsatt for urettmessig hard kritikk. Noen av dem bukket under, mens andre klarte å riste støvet av seg og fullføre løpet. Men alle disse pionérer hylles som helter av ettertiden. Jeg vil ikke ramse opp den lange listen med fortidens helter, bare stille et spørsmål:

Står det virkelig så bra til med norsk misjon og menighetsplanting at Dagen har råd til å sette i gapestokken et ektepar som har startet en internasjonal elev- og studentbevegelse, etablert en misjonsorganisasjon for ungdom, grunnlagt en flerstedsmenighet i hovedstaden, fått opp en nasjonal kvinnebevegelse og gjenopplivet en bibel- og misjonstreningsskole?

Jeg kunne skrevet et forsvarsskrift for mine gode venner og kolleger gjennom 20 år og igjen forklart at de gjerne tar samtaler med mennesker som har noe å bebreide dem for – men ikke med en journalist fra Dagen som megler. Media er nemlig en ubrukelig mediator dersom man trenger å komme til enighet om noe. Her ligner dessverre journalistikken i Dagen mer på romanskriving enn sannhetsformidling – journalistene drives fremover av jakten på konfliktstoff, og det første som ofres på forsidens alter er broderkjærlighet, hensynsfullhet, redelighet, sannhet og balanse. Nok om det.

SYNSPUNKT: Varsler bare for å få oppmerksomhet

Jeg kunne minnet om at Christiansen i mai tok initiativ til et forsoningsmøte med den anonyme mannen som hadde brukt påsken til å ringe rundt for å samle kritikkverdige historier som han fóret kristenmedia med. Jeg er personlig vitne (sammen med 6-7 andre) til at mannen da ble spurt av Christiansen om å formidle til alle de som hadde skrevet sine anonyme kritikerbrev at de gjerne kunne ta kontakt for å treffes til samtale og forsoning. Alene eller sammen med noen.

Men mannens publisering i Dagen av et «åpent brev» med sterke anklager og betingelser for at forsoning kan finne sted, stengte dessverre effektivt denne dialogen. Heldigvis er muligheten til å ta kontakt og få en samtale fremdeles til stede for de anonyme kritikerne – dersom noen av dem skulle ønske det. Christiansens såkalte taushet overfor media er først og fremst et budskap om at han ikke har tro på å ligge i strid med noen i media, at forbrødring skjer direkte mellom folk.

Jeg kunne også skrevet en hel artikkel om sunt kristent lederskap med bakgrunn i debatten. Jesu tjenende lederskap må være vårt lederideal. Ikke bare når det gjelder selve utøvelsen av lederskapet – altså hvordan vi leder. Men sunt kristent lederskap går like mye på selve lederen.

Hvor stor plass har bønnen og Ordet i lederens tjeneste? Hvor stor plass får misjonsbefalingen i lederens liv gjennom personlig vitnetjeneste? Hvordan lever lederen i sitt ekteskap? Det er dette som en samtale om sunt kristent lederskap i hovedsak skulle dreie seg om.

LES OGSÅ: Jesus Revolution på lederrådets bord

Man skal være ytterst forsiktig med å dra frem generelle anklager om «åndelig manipulasjon», invaderende adferd og usunt lederskap slik Dagen gjentatte ganger har latt komme på trykk. Man står i fare for å forhåndsdømme tjenestegaver – uten rettssak og dom. I 12-13 år har ekteparet Christiansen vært velkommen som eksemplariske ledere i Pinsebevegelsen – uten at de en eneste gang har blitt kontaktet av ledere vedrørende svakheter i deres «lederstil». Skal en VG-serie kunne forandre dette over natten?

Er klar visjon, høye mål og tydelige formaninger eksempler på usunt kristent lederskap? Jesus var jo også til tider veldig tydelig med folk. Jesus kunne være streng og kravstor. Han kunne bruke ord som var så harde at mange forlot ham. Enten med meg eller imot meg, sa han. Og var Jesus en åndelig manipulator da han irettesatte Peter? Jesus gav sine unge disipler et oppdrag så stort at ingen av dem følte seg kapable. Var det et utslag av usunt lederskap?

Når det gjelder disse tøffere sidene ved lederskap og disippelgjøring når ikke ekteparet Christiansen sitt forbilde til anklene en gang. Jeg kjenner Anne og Stephan som hjertevarme ledere med sterke meninger, som ambisiøse ledere på evangeliets vegne som stiller høye krav - særlig til seg selv. Punktum.

MENINGER: Tusen takk, Jesus Revolution

Vi dropper debatten i Dagen. Vi snakker sammen ansikt til ansikt. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk : Bruk avisens spalteplass til Christiansens mange velsignede bedrifter! Skriv om Jesus Revolutions fantastiske evangeliseringskampanje i Roma til sommeren. Skriv om hvordan Ny Generasjon sprer seg til nye land og studiesteder. Skriv om hvordan JesusKvinner inspirerer indiske kvinner. Skriv om hvordan TBBMI-elever er pionérer på andre siden av kloden. Skriv om den store og herlige staben i Jesus Church , og om menigheten som har daglig morgenbønn for land og folk!

Dagen som bare en avis er verdiløs - Dagen som en kristen avis har eksistensberettigelse.

 

 



kristenliv,kåre skuland,kristentro,kristendom,frispark,debatt,dagens debatt,dagensdebatt.no,dagensdebatt,meninger,anne christiansen,stephan christiansen,kritikk,media,karismatikk,misjon,menighetsplanting,kristennorge,gapestokk,lederskap,kristenledere,maktmisbruk,pinsebevegelsen,frelst,lederstil,vebjørn selbekk,jesus revolution,ny generasjon,jesuskvinner,tbbmi,jesus church