Livets språk

Forskning har vist at det biologiske liv inneholder et språk lokalisert til DNA. Språk er informasjon. DNA er livets informasjonssentral. Liv er ikke mulig uten DNAs informasjon. Denne informasjon er nødvendig for livets opprinnelse, og for livets opprettholdelse.

DNAs informasjon inneholder blant annet alle oppskrifter for de substanser livet trenger.

I tillegg danner DNAs informasjon et nettverk av informasjon som styrer, regulerer og kontrollerer alle livets funksjoner. Uten slik kontroll – biokybernetikk – ville livet ikke kunne eksistere.

Sivil luftfart er helt avhengig av informasjon fra en kontrollstasjon. På samme måte er livet helt avhengig av informasjon.

Menneskets språk er unikt. Det finnes ikke noe som likner i dyreverden. Man har ikke funnet noe samfunn som ikke har språk som kommunikasjonsmiddel. Språk er en forutsetning for tenkning, og for å kommunisere tanker og informasjon.

Sjimpanser og aper har en helt annen anatomi enn mennesket når det gjelder strupe og stemmebånd. Man har i lang tid forgjeves forsøkt å få sjimpanser til å snakke. Naturalismen har ingen holdbar forklaring på språkets opprinnelse. Det finnes ingen evolusjonær forklaring på hvordan språket har kommet til. Språk er et universelt menneskelig fenomen.

Nå er det stadig flere forskere som mener at informasjon er den basale forutsetning for alt i vår virkelighet. Ja, men det er jo materien, vil noen si. Alt stammer fra materien, mener de. Materien består av elementærpartikler slik som fermioner og bosoner. Alle har hørt om Higgs boson. Nå viser det seg at disse elementærpartikler er vanskelige å forstå hvis man ikke regner med at de styres av informasjon. Så selv universets masse synes å forutsette informasjon.

Hvor kommer så denne informasjon fra? Svaret på dette spørsmålet makter ikke naturvitenskapen å gi. Det svaret man gir, er avhengig av det livssynet man har. Ateister får den vanskelighet at de ikke har noe annet å ty til enn tilfeldige prosesser og reaksjoner. Mens en teist – en som regner med Gud – vil konkludere at slik informasjon har en intelligent kilde. Denne intelligente kilde er Gud – skaperen. Skaperguden skaper, styrer og kontrollerer vår virkelighet ved informasjon som han har tilført skaperverket.

Teologer har som sin oppgave å beskrive denne skaperguden for oss. Da vil deres beskrivelse avhenge av det livssyn de har. En teolog som tror at Gud har skapt universet, livet og livets mangfold, vil ikke ha noen vanskelighet med å erkjenne at all den informasjon som finnes i vår virkelighet, må stamme fra Gud.

En teolog med et naturalistisk preget livssyn vil kunne mene noe annet. Naturalismen utelukker at Gud er aktiv i vår virkelighet. Gud kan eventuelt ha skapt universet, men han gjør seg ikke gjeldende i universet. Universet styres av naturlover og den innebygde hensiktsmessighet som er karakteristisk for universet. Det er disse mekanismer som forklarer livets opprinnelse og livets mangfold. Gud er altså unødvendig eller overflødig. Naturen selv kan utrette alt.

Ifølge klassisk kristen tro har Gud kommunisert med mennesket. Kommunikasjonen i form av DNAs språk er selve forutsetningen for livet. Informasjonen i DNA forklares best med at den kommer fra en intelligens – vi kan trygt si superintelligens.

Den beste forklaring på menneskets språk synes også å være intelligent design. Personlig finner jeg ingen vansker med å tro at den samme superintelligens kan ha gitt oss den informasjon som finnes i Bibelen.

Jeg betrakter Bibelen som Guds Logos, på samme måte som jeg betrakter informasjonen i DNA som Guds Logos. Men en naturalist som altså fornekter at Gud er virksom i vår verden, vil ikke betrakte Bibelen som Guds ord. Den skal kun vurderes og studeres som enhver annen klassisk bok.

Jeg er ikke teolog, og mangler faglig teologisk tyngde. Jeg har ikke studert liberal teologi. Men jeg føler at det jeg her kort skisserer, beskriver dagens situasjon.

Siden naturvitenskap er definert som naturalistisk (Gud er utelukket), og teologer kan finne det vanskelig å gå mot dette rådende syn på naturvitenskapen, vil de lett kunne tolke også Bibelen ut fra et naturalistisk ståsted.

Naturalismen regner altså med at alt i vår virkelighet kan forklares med naturlige årsaker. Det betyr at det vi kaller overnaturlige fenomener fornektes. Mirakler er uforenlig med et naturalistisk syn på livet. Likeledes at noen – profeter – skal ha mottatt budskap fra Gud. Jomfrufødsel er en umulighet og så videre.

Det hvite lyset på Damaskusveien som førte til at Paulus ble en kristen, tolkes som et epilepsiliknende fenomen. Man søker etter – og aksepterer bare – en naturlig eller naturalistisk forklaring på hendelser i Bibelen som har et overnaturlig preg. Et slikt liberalt syn på Bibelen kan også føre til at dens moralske bud og regler ikke oppfattes som forpliktende og absolutte, men at de tilpasses den tid man lever i.

Den kristne tro anfører at Gud er skaperen av alt i vår virkelighet: Universet, livet og livets mangfold. Det betyr at Gud er tilstede i vår verden. Han har kjennskap til alt som skjer her. Vi kan folde våre hender og be til ham med visshet om at han hører. Han har kommunisert med mennesket både gjennom DNA og gjennom hans Logos, og mennesket kan kommunisere med ham.

Den vestlige verden avkristnes i et akselererende tempo. Den viktigste grunnen for det er, så langt jeg kan forstå, at Bibelen ikke lenger betraktes som Guds inspirerte ord. Har vi en genuin forståelse av Guds vesen, burde det ikke være så vanskelig å regne med at en allmektig Gud både kan og ønsker å kommunisere med mennesket – hans ypperste skapning.