NATUR: Glynn Harrisons (bildet
...
NATUR: Glynn Harrisons (bildet) innsikt i både Skriften og den ­menneskelige naturen gjør ham godt egnet som guide i disse spørsmålene - uansett om det handler om identitet eller seksualitet, skriver Olof Edsinger. Foto: Tarjei Gilje
God kristen veiledning om identitet og seksualitet
Del
Alt for ofte har kirkens budskap om sex stanset ved et nei til ulike former for utukt.

I evangelikale kretser rundt i Europa er det visse navn som blir nevnt oftere enn andre. Et av disse er Glynn Harrison, professor emeritus i psykiatri ved Universitetet i Bristol i England.

Harrison er psykiater - foruten professoroppdraget har han hatt en egen praksis - men han er også en varmt troende kristen. Som sådan har han skrevet flere interessante bøker i skjæringspunktet mellom teologi og psykologi. Det siste året har jeg fått anledning til å lese to av disse.

Den først e boken heter Ego Trip og har undertittelen Rediscovering Grace in a Culture of Self-Esteem (Å gjenoppdage nåden i en overmotets kultur). Den er en kartlegging og vurdering av de siste tiårenes fokus på individet og på det Harrison beskriver som «boosterism» - tanken at veien til større velvære går gjennom å opphøye det egne jeget.

Det drøyer ikke lenge før man som leser ser temaets aktualitet. Harrison illustrerer poenget sitt med å beskrive hvordan han før pleide å snakke til en person som kjente seg nedstemt, dårlig eller uelsket: «Gro ikke fast i dine egne problemer.

Tenk ikke for mye på deg selv. Prøv å komme litt mer ut blant folk.» I dag, sier han, ville rådet nesten vært motsatt: «Du må tro mer på deg selv. Tenk ikke så mye på andre og deres problemer. Du trenger å oppdage hvem du selv er.»

Lignende toner høres i den kristne kirken. Vi har gått fra en selvfornektelsens etikk til en selvforherligelsens etikk, skriver Harrison. Gang på gang får vi dessuten høre at vi bare kan elske Gud og andre mennesker om vi først elsker oss selv.

Hva er feil med det? Problemet, skriver Harrison, er at denne strategien mangler støtte både i Guds ord og i vitenskapelige studier. Et eksempel kan være at dagens unge tillegger seg selv større betydning enn noensinne - men at de samtidig har det dårligere enn noen gang.

Og enda mer alvorlig: Fra et kristent perspektiv er menneskehetens selvsentrering i sin alminnelighet og overmot i særdeleshet en følge av syndefallet. Fortsatt selvsentrering kan derfor ikke løse oss fra syndens grep. Fremfor alt kan det ikke sette oss i kontakt med Gud og hans nåde. Nåde betyr nemlig ufortjent gave - ikke en belønning for våre egne fortjenester.

Gjennom hele boken sin gir Glynn Harrison eksempler fra både pop-psykologi (som han problematiserer) og akademisk forskning (som han støtter). Han avslutter også med å skissere et alternativ til den form for «boosterism» som lover langt mer enn den kan holde.

Til foreldre gir han eksempelvis rådet at man overfor barna betoner at de er «unike» snarere enn «spesielle». Det første innebærer at de er unike for sine for sine foreldre - fordi de elsker dem - men ikke nødvendigvis at de stikker seg ut sammenlignet med andre.

Et annet råd er å berømme sine barn for deres anstrengelser snarere enn deres resultat, samt å lære dem å bli gode tapere. Alt dette for å ruste dem til livet, og for at de ikke skal knytte sin identitet til det de kan få til - men hvordan de får det til.

Noen år etter Ego Trip tok Harrison for seg et annet av vår tids store spørsmål, nemlig seksualiteten. I boken A Better Story (En bedre fortelling) gjør han en gjennomgang av de seneste tiårenes seksuelle revolusjon, for siden å sammenligne resultatene av denne med de opprinnelige løftene.

Han konstaterer at revolusjonens garantier var store: på den ene siden bedre og mer likestilte relasjoner, på den andre siden mer og bedre sex. Etter en ærlig vurdering synes likevel ikke dette å ha blitt resultatet - i alle fall ikke for de fleste.

I stedet er vi i Vesten mer ensomme og isolerte enn noensinne. Og kanskje enda mer bemerkelsesverdig: Vi har betydelig mindre sex! Faktum er at svenske undersøkelser har bekreftet at hyppigheten av sex i den voksne befolkningen har minsket med 25 prosent de siste tiårene.

Noe jeg selv liker godt med Glynn Harrison er hans interesse for nyanser. Han er ikke redd for å identifisere positive sider ved 1900-tallets frigjøringsprosjekt. For slike finnes jo også. Ikke minst anstrenger han seg for å forstå mekanismene bak den seksuelle revolusjonen.

Akkurat dette gjør ham godt skikket til å gå inn på det som er bokens viktigste ærend: å identifisere innholdet i den bibelske visjonen av Gud, sex og menneskelig blomstring som Harrison holder frem som et alternativ til det sekulære prosjektet.

Han taler om slikt som rikdommen i å leve i harmoni med sin Skapers vilje, om ekteskapet som en beskyttelse for barna og de økonomisk utsatte og om den seksuelle lengselen som forsmak på den himmelske foreningen med Kristus.

Han påpeker også at både den single som praktiserer seksuell avholdenhet og det gifte paret som er tro mot hverandre er et vitnesbyrd for omgivelsene om Guds trofaste karakter.

Alt for ofte har kirkens budskap om sex stanset ved et nei til ulike former for utukt. Glynn Harrison vil i stedet hjelpe oss til å bære bud om og kroppsliggjøre et ja. Hans innsikt i både Skriften og den menneskelige naturen gjør ham godt egnet som guide i disse spørsmålene - uansett om det handler identitet eller seksualitet.

Altså akkurat de spørsmålene som står høyest på dagsordenen i vår nåværende vestlige kultur.

paywall