Nepal – igjen en hindustat?

Vi får inn urovekkende meldinger om trusler mot kirker og om hindudemonstrasjoner i gatene. Nepal trenger vår forbønn.

Nepal opplevde i vår det jordskjelvet de har fryktet i 80 år. Dette vil kreve mye av et lite og fattig land som Nepal i mange år fremover – både den fysiske gjenoppbyggingen, men også at mange vil slite med traumereaksjoner i lang tid.

Og fortsatt lever folk med større og mindre etterskjelv, selv etter fire måneder. De har heller ikke fått avlingen i jorda, monsunen gir livsfarlige jordskred – og snart kommer vinteren.

Alle er berørt, men de som i utgangspunktet hadde minst, har mistet mest. Dette er bakteppet for ansvarlige nepalske myndigheters enorme ansvar de kommende årene.

Utfordringene blir ikke mindre av at politikerne siden borgerkrigen i 2006 ikke har klart å sikre landet en grunnlov som de kan støtte seg til. Befolkningen er blitt apatiske og har hatt liten tro på politikernes gjentatte løfter. Men etter jordskjelvet kan det virke som alvoret og kompromissviljen har økt. De fire største partiene har gått sammen og har allerede lagt frem et utkast som er på høring.

De har funnet kompromisser på hovedspørsmålet om oppdeling av føderasjonsstaten – en stor utfordring i et så komplekst land hva angår etnisitet og religion. Men opp til overflaten er det kommet en diskusjon som fryktes av mange: om Nepal bør gå tilbake til å bli en hindustat, slik landet var frem til 1990.

Forslaget nå er at det nedfelles at Nepal blir en sekulær stat, slik de har praksis har praktisert. Nepalerne er et selvbevisst folk. De har alltid vært (prisverdig) restriktive overfor utlendinger og påvirkning utenfra. Nå tolker mange hinduistiske nepalere uttrykket «sekulær stat» primært som et påskudd for å innføre «vestlige, kristen-baserte verdier», på bekostning av deres tradisjonelle religion.

Noen hevder også at det er hyklersk av vestlige land å påtvinge Nepal sekularisme, når for eksempel land som de nordiske må regnes som primært kristne stater.

Religionsfrihet er et nytt konsept i Nepal. Da misjonen kom til Nepal i begynnelsen av 1950-tallet, var landet et hindukongedømme der kongen var regnet som gud.

Da misjonen ble ønsket velkommen til å bygge sykehus, teknisk fagskole, vannkraft og skoler var premissene klare; «ingen konverterende virksomhet». Var man allerede kristen kunne man snakke om sin tro, men det ble understreket at hvis noen ville skifte tro ville det bli «verst for dem».

I årene som kom ble de første kristne i Nepal derfor forfulgt, fengslet og diskriminert. Ikke minst ble de utestengt fra familiene sine. Nå er kristne og andre minoritetstroende igjen redde for at dette vil gjenta seg.

Vi får inn urovekkende meldinger om trusler mot kirker og om hindudemonstrasjoner i gatene. Nepal trenger vår forbønn. Ikke glem Nepal og dets ledere i din kontinuerlige bønn.