TVIL: Uansett hva du vil gjøre
...
TVIL: Uansett hva du vil gjøre for å bevise din eksistens for meg, er fåfengt, hvis jeg velger å tro at du ikke finnes, skriver Anne Lund. Foto: Fotolia.com
Tvilens idioti
Del
Når man i sin begrunnelse for sin tvil studerer skribenter som i sitt utgangspunkt oppfatter begreper om ’gud’ som et projeksjon av den menneskelige fantasi, blir tvilen tvilsom, særlig når det dreier seg om å tro eller tvile på Guds eksistens.

Filosofiske føringer for Guds eksistens har florert gjennom tidene, men de overbeviser nødvendigvis ikke. De fleste av oss som kjenner Gud fra troslivet – som en Gud som åpenbarer seg, i Kristus, i Ordet – vi vet intuitivt at intet rasjonale kan avgrense den evige Gud. Vi trenger ikke såkalte bevis; det er mer innlysende å tro på Guds eksistens enn på noe annet.

Tvilens idioti kan illustreres med følgende eksempel: Du som leser dette, du eksisterer ikke. Du er et produkt av min fantasi. Jeg kan skape deg til å være både interessant og tiltrekkende i min fantasi, men i virkeligheten eksiterer du ikke. Om andre skulle protestere og si at de kan bevitne din eksistens, kan jeg like fullt – og med rette – si at de er naive troende, men de har naturligvis ikke rett. Det de tror på er alene en fantasifigur.

Uansett hva du vil gjøre for å bevise din eksistens for meg, er fåfengt, hvis jeg velger å tro at du ikke finnes. Vi har et vell av rasjonelle begreper jeg kan ta i bruk for å forsvare min overbevisning om at du ikke finnes.

Selv den mest skeptiske av oss, kan være med på at dette er en tvilens idioti, og det er like innlysende å tro på din eksistens som på min egen.

Når det gjelder Gud: der står vi ikke på likefot. Gud er Gud, jeg er jeg. Om jeg, som menneske, kan bekrefte din eksistens som medmenneske, dels for å ikke slå beina under min egen tilværelse, kan jeg ikke bruke sammen resonnement overfor Gud. Alene Gud selv kan bidra til å gi informasjon om hans væren og vesen.

Den ivrige tviler vil fastholde at Gud ikke er der, at han har aldri vist seg i verken skapelse, historie eller i former for kommunikasjon. Den idiotiske tviler skuer ned på sin egen navle og med sin ”demon of self interest” [1] søker å avgjøre om det finnes en gud skapt i subjektiv menneskelig erfaring, for så å gå i rette med dette monsteret.

Forholdet mellom Gud og menneskelig erfaring som sådan er et mye større felt, og et kraftfelt hvor ingen intellektuell tviler eller eksistensiell navlebeskuer våger å bevege seg. Der møter vi mennesker som i livets mange utfordringer bevitner en sterk og trofast Gud. Vi møter de helliges samfunn.



[1] Uttrykket er hentet fra en ung filosof sine upubliserte skrifter