Tidligere NLM leder dilter etter folkeopinionen.

Få jeg har møtt har vært like store motstandere av bibelsk skapelsesforståelse.

Tidligere Rektor på Fjellhaug internasjonale Høyskole Ketil Jensen har skrevet en kronikk der han har “snudd” i det synet han tidligere skulle være lojal mot som ansatt i NLM. Han er vel den tredje på forholdsvis kort tid. Han argumentere ut fra synet på slaveri han mener å finne i Bibelen og sammenstiller det med synet på kvinners tjeneste.

Det er forunderlig at en som burde kjenne Bibelen kan argumentere så svakt og ikke forstå de helt prinsipielle forskjeller mellom Bibelens omtale av slaveri og kvinners tjeneste.

Det er nok å raskt påpeke at slaveri i NT aldri er en ordning som foreskrives. Det samme kan ikke sies om for eksempel prestetjenesten i kirken som har klare og tydelige forordninger som følger med. Der en prest skal være en kvinnes mann i tillegg til en rekke andre klare krav til den mannen det gjelder som dessverre heller ikke blir fulgt i vår tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kvinne mann relasjonen er satt inn i en relasjon som knytter seg til gudsrelasjonen. Faderen og sønnen har likeverd, men forskjellig funksjon. Faderen elsker sønnen, og frelsen består i at sønnen underordnet seg faderens vilje og var villig til å dø for sin brud kirken. Ordningen fortsetter med at mannen og kvinnen har likeverd men forskjellig funksjon. Mannen skal elske sin brud og være villig å dø for henne og hun skal underordne seg sin mann. Dersom mannen er tro i kjærlighet er det ikke vanskelig å underordne seg en mann for en kvinne som ikke ønsker å leve i opprør mot Guds vilje. Siden sønnen var tro i kjærlighet ble det ikke “vanskelig” å bli frelst. Ef.5

Både ekteskapet og menigheten skal gjenspeile Guds karakter. Den er fundamental og fra begynnelsen. Ordningen mellom kvinne og mann er dermed vesensforskjellig fra slaveri fordi det er en ordning som går tilbake til skapelsen. Det er en sammenhengende skaperordning som ligger bak, slik Paulus også tydelig uttrykker det i 1. Tim. 2, et av pastoralbrevene.


Det overasker ikke at Jensen kan snu i sitt syn da få jeg har møtt har vært like store motstandere av bibelsk skapelsesforståelse.


Tilbake er en artikkel preget av det som er typisk for vår tid. Føleri inntullet i retorikk som mangler logisk fundament.

I tillegg kommer det velbrukte, men dog så barnlige argumentet om at “alle andre får lov”, som at å henvise til et flertall på noen måte skulle være et argument i en kristen sammenheng.


“og NLM er den eneste lavkirkelige misjonsorganisasjonen i Norge hvor det øverste styret består kun av menn.”

Jeg ville vel heller løftet blikket litt å sett ut over vårt folk og samfunn og sett om denne flertallets beslutning har ført til noen velsignelse for land og folk. Hva er fruktene av et slikt syn?

Vi lever i en tid hvor kristendom bare “kastes ut og tråkkes ned av mennesker.” Det etter en periode der kristen tro og tanke stod sterkt i folk og land før flertallet begynte å gå på kompromiss med Guds ord. At tidligere, og muligens nåværende?, misjonsledere ønsker å dilte etter slik frukt er for meg uforståelig.