Tid for nye begynnelser: Den sanne kirkens mulighet

Det er tid for optimisme, og ikke for å furte. Gud er Gud. Han svarer dem som ber ham om at hans vilje skal skje, på jorden så som i himmelen.

Nå har Kirkemøtet gjort sine valg, og jeg har meldt meg ut av organisasjonen DnK, men jeg har ikke meldt meg ut a Kristi kirke.

Nå er det tid for nye begynnelser. Det tid for alle som var ved kirkemøtet – og som stemte for nedleggelse av Den norske Kirke som en kristen kirke – tid for dem å komme inn for Gud, i bot og bønn. Det finnes tilgivelse for den som bekjenner sine synder, sine feiltrinn, sin egenrådighet, egoisme, selvhevdelse, svakhet, forvirring – you name it. Uten erkjennelse og bekjennelse av synd, er det ikke noe grobunn for fornyelse.

Men i sannhets øyeblikk innfor Den Hellige, der klarner det – Hans lys skinner inn over våre travle tanker og inn i sjelens dyp. Alene Guds Ånd kan overbevise om sannheten om Jesus Kristus, vår Herre. Guds Ånd driver oss til omvendelse, og derfra til tilgivelse, og til fornyelse i troen.

Det norske folk er i det store og hele nokså likegyldig til hva som skjer på et kirkemøte. Det angår dem ikke. Kirken er for mange en institusjon som bare er der, og et par tre ganger i livet kan den ha en viss funksjon.

Jeg tipper de fleste nordmenn ikke skjønner hva sakene dreide seg om, hvorfor det var debatt i kristelige aviser og andre sammenhenger.

DnK definerer seg som ’folkekirke’, og jeg har hatt sansen for kontaktflaten, men ikke for uthulingen. Enten er man en kristne kirke med Kristus som overhode, Bibelen som grunnleggende fundament og fellesskapet av troende – eller så er man en institusjon som ivaretar visse interesser for folk og stat. Og det siste kan ha en annen benevnelse enn ’kirke’.

Nå ligger det til rette for at en kristen kirke kan vokse fram sterkere her i landet, i Guds tid. Vi som bekjenner oss som kristne har en oppgave foran oss: Be. Be ’høstens Herre’ (Gud) om å sende arbeidere ut i vingården.

Det er ikke tid for oss ivrige sjeler å springe rundt og fikse ting for Gud. Det er heller ikke tid til å furte, ingen tid til å baktale eller skjelle ut folk som kjører den gamle skuta inn i brakkvann. Nei, det er tid for å be og vente store ting fra Gud!