Etter døden

Vår tid er full av debatter om at døden er punktum finale for et menneske. Men hva sier Skriften og bekjennelsen?

Olav H. Kydland skriver i papirutgave av Dagen i dag (16. oktober) om “ Livets to utganger”. Det er svar på tanker om at døden er slutten, og Kydlands artikkel er leseverdig.

Ord blir tolket og brukt på andre måter enn de mange bibeloversettelser. Evig betyr evig. Det kan vi ikke komme bort fra. Noen sekter skriver bøker om at ordet ikke betyr det. Hvorfor skal vi høre på slike røster som forvirrer folk når språklærde uttaler seg så tydelig?

Men ikke bare det. Sammenhengen både i frelseshistorie og bibelstedene taler for det samme. Når det kostet Herren så mye å frelse oss - han sendte sin døden, helt ned i dødsriket - da må det være en fryktelig konsekvens av livet uten Gud han ville redde oss fra: Den evige fortapelse.

Selvsagt er det en skrekkelig tanke at snille og stygge folk som den andre døden om de ikke går på Guds frelsesvei. Men det ligger ikke til oss å vite og vise hva fortapelsen er. Mange av skrekkbildene som hentes fram er ikke fra Bibelen. De kommer fra malerier og skrifter i Middelalderen. og det var menneskeverk.

Til slutt: Gud har ordnet en frelsesvei ved sin Sønn. Den får vi del i ved tro på ham. Den er fri for alle som vil komme.