Gudstjenester er ikke egnet for dialog
Del
Dialog er fint, men å ha gudstjenester som utgangspunkt for dialog er naivt – og i verste fall, et uttrykk for uvitenhet om både hva en gudstjeneste og dialog er.

PS: De siste dagene har det vært mange artikler, kommentarer og debattinnlegg med tema skolegudstjenester. Her finner du oversikten .

-----

Bente Stein Mathisen og Norunn Tveiten Benestad , stortingsrepresentanter for Høyre , bringer altså dialog inn som argument for at skolebarn bør delta i religiøse handlinger i Den norske kirke i skoletida i innlegget: Viktig dialog- og kunnskapsarena .

Første premiss for dialog er likeverd. Dialog kjennetegnes ved gjensidig tillit og respekt for hverandres ulikheter. Hvordan kan dialog fungere i gudstjenestesammenheng – der den «ene part» utfører sine ritualer i sitt eget miljø der symboler, taler, bønn og salmer for den sanne tro dominerer uten at andre parter kommer til orde?

Kunne Høyre-politikerne forklare hvordan «den annen dialogpart» skulle kunne framføre sine overbevisninger i en gudstjeneste?

Har ikke de allerede meldt fritak og er fraværende?

Eller mener disse politikerne at gudstjenester i skoletiden skal være obligatoriske hvis de bare blir «dialogiske» nok?

Dersom det kun er majoritetsreligionens representanter som skal framføre sine overbevisninger, er det ingen dialog.

En gudstjeneste er «enetale», det motsatte av en dialog. Mathisen/Benestad bør lese hva kirken selv sier hva en gudstjeneste er:

«Misjon har sitt sentrum i gudstjenesten. Samtidig er gudstjenesten i seg selv også misjon. Her møter vi evangeliet om frelsen i Kristus.» (kirken.no)

Dialog forutsetter å være åpen for å kunne bli forandret, heter det. Utmerket, men det skjer ikke via monologer.

Dialog skal altså gjentas hvert år, på samme måte og alltid på majoritetens premisser. Som kjent, skolegudstjenester arrangeres før jul hvert år. På noen skoler også før påske. Det kan altså innebære mellom 10 og 20 dialogtreff i kirken i løpet av et skoleløp.

Unnskyld, men dette er en oppskrift på hvordan en dialog ikke skal foregå. Parter i en dialog bør foregå på nøytral grunn og på like premisser med anledning for likeverdig framførelse av ulike overbevisninger.

Som ansvarlige politikere bør heller Mathisen/Benestad svare på hvorfor fellesskolen ikke kan arrangere inkluderende juleavslutninger der alle – uavhengige av foreldrenes livssyn, kan møtes på like vilkår. Slike samlinger på skolen ville vært mye bedre egnet for dialog. Elevene kunne fortelle om sine tradisjoners forskjellige høytider, sanger og tekster ved årets slutt.

Videre bør de svare på hvorfor fellesskoler skal bidra til å splitte elevene før jul, problematisere stigmatiseringen av de elevene som blir igjen og om det er i tråd med menneskerettighetene at elever, foreldre og lærere blir tvunget til å eksponere sine ikke-evangelisk-lutherske overbevisninger ved å melde fritak?

Hvorfor mener Høyre-politikerne at barn av kristne skal kunne få benytte skoletida til å dyrke sin religion mens alle andre må bruke fritida si på slikt?

Hvordan rimer det med fellesskolens idealer om likebehandling og likeverd?

Hva med gjensidighetsprinsippet i denne sammenhengen?

De bør begrunne hvorfor skoletid er egnet for misjonering og hva logikken bak at forkynnelse og misjonering ikke er tillatt i KRLE-timene, men skal likevel kunne foregå i øvrig skoletid?

Jeg oppfordrer Høyre-politikerne å ta en titt på Høyres prinsipp-program:

«Mennesket er politikkens mål. Det kan derfor ikke være en politisk hovedoppgave å kontrollere, styre eller aktivt endre holdninger og idealer som ulike mennesker legger til grunn for sin tilværelse.» Det samme programmet slår fast at «tro er et personlig anliggende».

Å la foreldrene ta ansvaret for å bringe barna sine til Kirken for at de skal møte frelsen i Kristus – og la fellesskolen konsentrere seg om kunnskapsformidling om religioner, bør derfor være god høyrepolitikk.

-----

Det er ikkje nøytralt å kutte skulegudstenester

Viktig dialog- og kunnskapsarena

Nå må rektorene følge med i timen

Korsfarerne

Listhaug i strupen på Human-Etisk Forbund

Solberg: – En unnlatelsessynd å ikke tilby skolegudstjenester

Massiv støtte til skolegudstjenester

Skolegudstjeneste er en læringsarena for vår kulturarv

 





bente stein mathisen,den norske kirke,human-etisk forbund,jens brun-pedersen,julegudstjeneste,krle,Norunn Tveiten Benestad,skolegudstjeneste,dialog