Å omtale kritikkverdige forhold er ikke forfølgelse
Del
Det aller meste av stoffet i Dagen er positivt, konstruktivt og oppbyggelig. Men skal vi være troverdige, så må vi av og til også ta tak i problemsakene.

Vi vil takke Frank Søgaard for innlegget han hadde på trykk i Dagen mandag med tittelen « Avisen Dagen best på forfølgelse av kristne ».

Den tidligere redaktøren av Det gode budskap har satt seg bemerkelsesverdig godt inn i presseetikken og den rikholdige faglitteraturen om denne. Det er et eksempel til etterfølgelse.

Men det kan likevel se ut som Søgaard i sitt arbeid med temaet helt har glemt det som står i Vær Varsom-plakatens første punkt. Der heter det at det er pressens oppgave å «avdekke kritikkverdige forhold». Kristne miljøer er selvfølgelig ikke unntatt fra dette.

Det ser dessverre ikke ut til at Søgaard har fått med seg dette presseetiske ansvaret for å også ta opp ubehagelige saker. I stedet blander han det utrolig nok sammen med kristendomsforfølgelse .

Søgaards påstand om at Dagen driver forfølgelse av kristne er vi selvfølgelig dypt og grunnleggende uenig i. Det er en grov, banal og fullstendig uriktig påstand. Og mest alvorlig av alt: Den devaluerer alvoret i det som virkelig er kristendomsforfølgelse i dette som på nytt har blitt en martyrtid både i Midtøsten og Europa. Kristne brennes, korsfestes, druknes og skjæres hodet av i Allahs navn. Det er dette som er kristendomsforfølgelse , ikke omtale av en problemsak i en norsk menighet eller en kristen bevegelse, Søgaard.

La det ikke være noen tvil og la ingen påstå noen annet: Dagen er for menigheter. Dagen er for kristne tv-kanaler. Dagen er for bibelskoler. Dagen er for kristne sommerstevner. Dagen er kort og godt hele kristenfolkets dagsavis. Det har vi vært siden avisen ble grunnlagt i 1919, og det er vi svært stolte av.

Det aller meste av det vi skriver er positivt, konstruktivt og oppbyggelig. Det er dette stoffet som er det dominerende i Dagen. Frank Søgaard har sikkert også lagt merke til det. Men skal vi som en kristen avis være troverdig, så må vi også av og til ta tak i saker som ikke er så hyggelige. Også saker som omhandler norsk kristenhet.

Slike spørsmål hører ikke hjemme i det offentlige rom, «men i sjelesorgens rom», skriver Frank Søgaard. Mon det?

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1990-årene før overgrep i kristne miljø ble holdt skjult av hensyn til kirkens omdømme. Prisen for denne taushetslinjen var høy. Selvfølgelig først og fremst for de som var ofre, men faktisk også for kirkens og kristen organisasjoners troverdighet. Og for tilliten til medier som visste, men som i sin servilitet og nærhet til makten unnlot å omtale de kinkige sakene.

Ingen tjener på at det skapes et rosenrødt og ikke-sannferdig bilde. Ingen tjener på at problemer feies under teppet. Ingen tjener på at det legges lokk på menneskers opplevelser, også de negative.

2016 har vært preget av debatt om unge menneskers møte med karismatiske miljøer i kjølvannet av VGTV-serien « Frelst » og Anders Torp s bok « Jesussoldaten ». I begge disse tilfellene har det vært sekulære medieaktører som har reist de viktige debattene.

Som sjefredaktør i et kristent medium er det derfor nærliggende for meg å spørre om vi i Dagen har gjort en god nok jobb? Burde det vært oss - med den store kompetansen vi besitter på norsk kristenhet - som i større grad skulle ha tatt tak også i skyggesidene? Og kunne debatten og utfallet vært annerledes dersom vi hadde gjort det?

Frank Søgaard nevner spesielt to saker som eksempel på den kristendomsforfølgelsen Dagen angivelig skal drive med. De presseetiske vurderingene rundt artikkelserien om menigheten Sannhetens Ord har vi redegjort detaljert for ved flere anledninger tidligere. Men Søgaard omtaler også det han kaller «den grusomme uthengingen av Jan Hanvold og TV Visjon Norge ». Det er også en helt urimelig karakteristikk.

TV Visjon Norge er en av de største kristne medieaktørene i Norge. Når TV-kanalen vies en times sending i NRK s graveprogram Brennpunkt , er det selvsagt en begivenhet som en kristen dagsavis som Dagen dekker. Som en seriøs medieaktør lar vi begge sider komme til orde. Både kritiske røster og de som helhjertet støtter Jan Hanvold.

Dagens eget syn kommer til uttrykk på leder- og kommentarplass i avisen. Og heller ikke der er det snakk om noen uthenging. Vi ønsker ikke verken Jan Hanvold eller TV Visjon Norge noe vondt. Vi er glad for den forkynnelsen av evangeliet om Jesus som spres gjennom kanalens ulike programmer og den sterke støtten til Israel som formidles.

Man det at man gjør mye bra, betyr jo ikke at man automatisk gjør alt rett. Eller at man ikke kan ha behov for råd og korrigeringer. De innvendingene Dagen har kommet med på leder- og kommentarplass har vært saklige og i hovedsak dreid seg om to forhold.

For det første mener vi at det er viktig at kristne som samler inn store summer, organiserer virksomheten på en slik måte at man ikke så lett utsetter seg for kritikk. Og da er det nok ikke spesielt lurt at én mann signerer på begge sider av kontraktene. Både som arbeidstager og arbeidsgiver. Både som leietager og utleier.

Vi har ikke påstått at Jan Hanvold har gjort noe som er ulovlig eller juridisk galt. Eller at han har beriket seg personlig. Men vi mener at det påligger en kristen virksomhet som samler inn så store beløp som det TV Visjon Norge gjør, et særlig ansvar for å opptre på en måte som gjør at det ikke kan stilles spørsmål ved forholdet mellom privatøkonomi og innsamlede midler.

Dernest - og det kanskje det jeg personlig har reagert sterkest på - har vi kritisert den eposten som Jan Hanvold sendte ut til sine egne ansatte i forbindelse med programmet. I den eposten beskyldte Hanvold «Judaser i staben» for å ha gitt opplysninger til NRK.

Jan Hanvold skriver:


«Dette er jo dumt, men bare for å minne om at Judas gikk bort og hengte seg selv, vil også den eller de som har gjort dette, få sin fortjente lønn ifra Herren, for sitt svik imot Visjon Norge» .

Ingen leder bør snakke til sine ansatte og Judas, selvmord og svik. Og definitivt ikke en kristen sådan.

Nå finnes det en ganske enkel løsning i slike saker. Og det er at man sørger for å ha avtaler og kontrakter som tåler dagens lys. Da trenger man ikke true med Guds dom dersom de blir offentlig kjent. Vi skulle ønske at Jan Hanvold og hans støttespillere lyttet til slike velmente råd i stedet for å gå i forsvarsposisjon og snakke om kristendomsforfølgelse.

Gir råd til NRK etter klagestorm  

Flere burde lære av fremgangsmåten til Andreas Nordli , lederen i Ungdom i Oppdrag . Han har også hatt et krevende år i forbindelse med Frelst-debatten. Men Nordli har tatt den kritikken som har kommet mot sin egen sammenheng på det største alvor.

Gir ros for åpenhet om maktmisbruk

UIO håper på ærlige svar om maktbruk  

Nå kartlegger organisasjonen hvilke negative opplevelser folk kan ha hatt i møte med Ungdom i Oppdrag. Denne holdningen viser at vi har med en forstandig og ydmyk leder å gjøre. En leder som er opptatt av å lære av tidligere feil for å kunne gå videre fremover på en sterkere og klokere måte.

Også det er et eksempel til etterfølgelse.

------

 

Vebjørn Selbekks kommentar som du nå har lest, er et svar på Frank Søgaards innlegg i avisen Dagen 21. november 2016, som du kan lese her:

 



allah,dagen,frank søgaard,vebjørn selbekk,presseetikk,vær varsom-plakaten,forfulgte kristne,frelst,vgtv,anders torp,tv visjon norge,jan hanvold,nrk,brennpunkt,jesussoldaten,sannhetens ord,jesus,selvmord,judas,andreas nordli,ungdom i oppdrag