Lettlurte KrF

KrF-ere er velmenende politikere. I KrF minutt for minutt har vi sett dem i hele landet stå opp for de som trenger politikk mest. Kan noen legge kjepper i hjulene for så gode folk? Svaret er at det kan Høyre. De har gjort det før og vil gjøre det igjen.

Forrige gang var da Høyre ga KrF en seier om reservasjonsrett for fastleger for 5 år siden. Først la de da opp til at hver kommune skulle avgjøre dette, noe de visste ville bli umulig å gjennomføre, før hele saken ble lagt bort. At dette var en håpløs sak i utgangspunktet, visste de nok, men det sa de ikke til de velmenende folkene i KrF før etter at regjeringen Solberg var dannet.

Nå har Høyre på ny lagt opp til å lure KrF i en sak om abort. Like før de fylkesvise årsmøtene skulle starte kom rosinen i valgpølsa om at de var villig til å fjerne §2c i abortloven i nye regjeringsforhandlinger. De gode folkene i KrF bet på og hadde varme appeller om den historiske muligheten til å få bort Downsparagrafen.

Lite sa de om det som etter KrFs møter nå fortelles om baktanken med det hele. Når kvinnens rettigheter ikke skal svekkes men tvert imot styrkes, så betyr selvsagt det at dette er en totrinnsrakett.

Først får de KrF med i regjering med et løfte om å fjerne §2c. Det kan sågar være at alle regjeringspartienes folk på Stortinget går med på det, for de vet hva det neste trinnet er. Det vil selvsagt være å bruke dette som et argument på et senere stadium for å heve grensen for selvbestemt abort til 18 uker, slik bl.a. Sverige har. Når dette skjer, har KrF ingen mulighet for å stoppe det.

Underveis vet Høyre at KrF nok en gang har blitt oppfattet av folk flest, som partiet som ikke tenker på noe annet enn å begrense kvinners rett til abort. Det trumfer til og med å gjennomføre en handlingsplan for å få ned aborttallene med 4000 og å få en fordelingspolitikk for utjevning av forskjeller.

Høyre får på den måten suksess med å beholde regjeringsmakt i 8 år og avslutte denne perioden med en flertallsregjering der Stortinget blir helt passivisert. Så vet de at ved neste stortingsvalg vil både KrF og Venstre være under sperregrensen, og Høyre og Frp kan ta en velfortjent opposisjonspause.

Underveis vil det ligge KrF-ere i grøftekantene som har falt av lasset. Noen blir kanskje plukket opp av andre partier. Noen går kanskje sammen om å danne partiet Kristendemokratene (Kd) som er mer opptatt av retningen for samfunnsutviklingen enn av symbolpolitikk, og som derfor også vil kunne svinge til venstre når man altfor lenge bare har svingt til høyre.

Enda kan et under skje, og virkeligheten kan gå opp også for gode KrF-folk. Om det skjer tidsnok til å forhindre en videre vandring mot et liv under sperregrensen, er likevel et stort spørsmål. Tiden begynner å renne ut.