Lenge leve religionsfriheten

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal har skrevet et leserinnlegg i Dagen mandag 17. september 2018. «Lenge leve kjærligheten».

Hun skriver blant annet «for noen kan det være en lang og tung reise å komme frem til å være åpen med sin seksuelle legning.» Det er jeg enig i. Vi skal ha respekt og forståelse for den enkelte homofile eller transseksuelle.

Videre sier hun: «Den frie kjærligheten bør feires, og ikke møtes med fordømmelse». «Hverken religion, myndighet eller bygdedyr har rett til å fordømme kjærligheten mellom to mennesker som elsker hverandre» Konklusjonen vi kan trekke av dette, er at Silje Hjemdal setter LHBG agenda over religionsfriheten.

Det samme sier Hillary Clinton i filmen Cultural Imperialism: The Sexual Rights Agenda, som vi kan finne på youtube. Her er traileren til filmen:

https://fwipetitions.org/cultural-imperialism/sffww/

Videre sier Silje Hjemdal: «Tidligere i år ble Norges første Bygdepride arrangert i Østa/Volda som en motreaksjon til trangsynte holdninger».

Ærlig talt, jeg tror det er Silje Hjemdal og LHBT-bevegelsen som her har avslørt sine egne trangsynte holdninger i forhold til kristne.

Tradisjonelle konservative kristne som jeg er en representant for, mener at homofili og transseksualisme er synd. Punktum. De fordømmer en handling – noe som fører til skyld. De fordømmer ikke selve mennesket – noe som fører til skam.

Bibelen lærer at alle er syndere og fortjener Guds straff og Guds vrede. Alle har vi tendens til å gjør en eller annen synd. Jeg selv, for eksempel har ingen legning for homofil synd, men jeg har legning for andre type synder. Det med legning er egentlig et genialt begrep for å forstå synden, og kanskje derfor Paulus bruker homofili som eksempel på synd i Romerbrevet kapittel 1. Gud er rettferdig, Gud er sann, men Gud er også kjærlig/nådig. I sin kjærlighet sendte Gud sin elskede Sønn for å redde deg og meg for konsekvensene av vår synd. Jesus ble dømt og straffet i stedet for deg og meg, og en lovbryter kan jo ikke straffes to ganger for den samme lovovertredelsen…da går vi fri. Hvis vi tar imot Guds tilbud om nåde, vil vi bli adoptert inn i Guds familie. Vi regner oss som død for synden, og levende for Kristus. Vi blir født på nytt, og fylt av Den Hellige Ånd.

Konservative kristne reagerer sterkt på at Den Norske Kirke anerkjente vielse av homofile, fordi det er en legalisering av noe som Bibelen klart og entydig kaller synd.

Samtidig vil alle konservative kristne jeg kjenner være vennlig mot den enkelte homofile, de skiller på person og sak, på synd og medmenneske. Personlig mener jeg at menighetene må i større grad inkludere homofile og transpersoner i fellesskapet, og vise de Guds kjærlighet, uten å implementere deres synder.

Ærlig talt tror jeg at du, Silje Hjemdal har lite kunnskap om kristne som du fordømmer.

Religionsfriheten har folk med en dyp overbevisning, kjempet for i generasjoner. I mange århundrer ble troende brent på bål som kjettere av den katolske kirke. Martin Luther hadde også blitt grillet, hvis han ikke hadde blitt kidnappet.

Under nasjonalsosialistene var det «feil» å lese en hebraisk bok – Bibelen. Nå er det «feil» å hevde at ekteskapet er den eneste moralsk lovlige arena for seksuell utfoldelse, og å si at promiskuøsitet er samfunnsødeleggende.

FN bestemte i 2006 at det er en «menneskerett» å bestemme sitt eget kjønn. Jeg vet ikke om de etter hvert vil forby foreldre å kalle en nyfødt gutt for «gutt»? De vil tvinge alle land i verden til å implementere dette «salige budskap» i sitt lovverk. file:///C:/Users/Bruker/Documents/Yogayakarta%20prinsippene%202006.pdf

I 2009 bestemte Europakommisjonen at EU gikk inn for dette. De la spesielt vekt på punkt 3 i vedtaket fra Yogayakarta, om retten til å bestemme sitt eget kjønn, og tvangen som ble pålagt de enkelte nasjonalstater til å akseptere LHBT- «rettigheter». file:///C:/Users/Bruker/Documents/European%20Covention%202009%20identity%20gender.pdf

Vedtaket gjort i Yogayakarte er nå på full vei inn i skoleverket i Norge. Det er massiv indoktrinering.

De enkelte nasjonalstater fikk ikke anledning til å diskutere sannhetsgehalten i disse såkalte rettighetene. Er det en menneskerett å kreve kjønnslemlestelse? Er det den menneskerett å få barn? Er det en menneskerett å bli viet i kirken? Er det en menneskerett å bli «anerkjent»? Jeg ønsker at kristendommen skal anerkjennes som den beste religion i verden – kanskje jeg skal kreve det ovenfor Stortinget og FN?

For øvrig er jeg enig i at vold mot LHBT personer er totalt uakseptabelt, og at homofile bør ha noe juridisk lovbindende knyttet til sitt samliv. Jeg går inn for Partnerskapsloven, men ikke Den nye (kvasi) Ekteskapsloven.

Homofile og transpersoner har i større grad enn resten av befolkningen opplevd vonde traumatiske ting. Hvorfor får de ikke den hjelpen de trenger på de sjelesørgeriske områdene?