SKILLER: Det er helt grunnlegg
...
SKILLER: Det er helt grunnleggende for vitenskapen å ære kritisk til sine egne tolkninger. Nye oppdagelser, ofte på grunn av nye teknologier, fører til modifikasjoner eller revolusjoner i det vitenskapelige verdensbildet. Religionskritiske naturvitere påpeker ofte at dette er et av de store skillene mellom tro og vitenskap. Men det trenger ikke være slik, skriver Jarl Giske.
Gudstro og / eller vitenskap
Del
Paulus sa at vi ser som i et speil, i en gåte. Dette gir oss en ydmyk grunn til stadig å tenke på nytt om vi virkelig har den rette forståelsen av sannheten.

Jeg holder fast på mitt forsett fra kronikken om makroevolusjon, om ikke å fortsette en endeløs og håpløs debatt om evolusjon mot mennesker som føler at gudstroen er i fare. For dem er det egentlig ikke et spørsmål om hvordan biologien skal forstås, men om selve troen. Så la oss heller snakke om den.

Så vidt jeg kan forstå, fører det monoteistiske gudsbildet til at det er bare én årsak til alt som finnes. Det er ikke en gud i skogen som kan ligge i strid med en annen gud i ørkenen, eller en for sol og en annen for regn. I tillegg vektlegger jødedom og kristendom at Gud er pålitelig (trofast og rettferdig). Denne ene kilde til pålitelig sannhet gjør at sannhetssøking gjennom religion og vitenskap ifølge disse religionene må sees som to sider av samme sak.

Men vår evne til å gripe sannheten er mangelfull, både den vitenskapelige og den trosbaserte. Teologisk uenighet mellom venner eller mellom kirkesamfunn vitner om dette. Paulus sa at vi ser som i et speil, i en gåte. Dette gir oss en ydmyk grunn til stadig å tenke på nytt om vi virkelig har den rette forståelsen av sannheten. Dette var grunnlaget for at oldkirke-biskopen Augustin formulerte kirkens program overfor hans tids vitenskap: de troendes oppgave var ikke å bestride vitenskapen, men å vise at den lot seg forene med gudstroen. For der er jo bare én sannhet.

I tiden som har gått siden Paulus, har det ikke kommet til nye åpenbarelser som har gitt status av hellige skrifter innen luthersk tradisjon. Men innen vitenskapen har det foregått en veldig utvikling disse 2000 årene. Derfor har teologer siden Augustin måttet tenke over hvordan forståelsen av åpenbaringstekstene fortsatt kan samsvare med endringer i det vitenskapelige verdensbildet, for det er fortsatt bare én sannhet.

Dette har teologene klart hittil. Men 1500 år etter Augustin oppsto en retning som hevder at Bibelen må leses og tolkes helt bokstavelig, ord for ord.

Jeg har en venn som i tillegg til å være professor i evolusjonsbiologi ved University of California er en konservativt troende jøde. Han påpeker at disse bokstavtroende i hans land holder seg til King James-utgaven av Bibelen, som ble oversatt til engelsk fra gresk på 1600-tallet, der Det gamle testamentet allerede var oversatt fra hebraisk til gresk lenge før det, og på hebraisk fantes verken vokaler eller tegnsetting.

Hvordan kan de mene at den skal tolkes bokstavelig etter så mange oversettelser og når så mange av bokstavene mangler i grunnteksten, spør han. Det viser seg at det stort sett er de som er tilhengere av å lese Bibelen på denne måten som mener at makroevolusjon er dårlig vitenskap.

Jeg lurer derfor på om det bare er de biologiske mekanismene i makroevolusjonen som plager denne delen av Dagens skribenter, eller om de har funnet seg en teologi som faktisk er i strid med store deler av moderne vitenskap, og dermed til tradisjonen siden Augustin. Jeg vil derfor peke på noen veldig lite omstridte elementer av det moderne vitenskapelige verdensbildet for å belyse vitenskapens rolle i å avdekke «den ene sannhet»:

Fysikk: Jorda går i bane rundt sola, som i sin tur kretser rundt sentrum i Melkeveien, som igjen bare er en av et voldsomt antall galakser, og lyset fra fjerne galakser har brukt milliarder av år på å komme fram til oss.

Kjemi: Alle grunnstoff som er tyngre enn oksygen har blitt til gjennom kollisjoner mellom atomer inne i gigantiske stjerner som kollapset på grunn av tyngdekraft, og ble deretter spredt i supernovaeksplosjoner.

Geologi: GPS-målinger viser at Australia beveger seg nordover med en fart på 7 centimeter per år, mens avstanden mellom London og New York øker årlig med 2–3 centimeter. Dette er eksempler på det globale systemet av kontinentplater i bevegelse, som stadig forårsaker vulkanutbrudd, jordskjelv, og tsunamier, i sin tid forårsaket fjellkjedene Himalaya og Alpene, samt våre egne fjell fra nord til sør. Oljen vi henter fra Nordsjøen og Barentshavet er rester av eldgammelt liv, og vår forståelse av jordas geologiske historie brukes til å bestemme hvor vi skal lete.

Dersom Dagens evolusjonskritikere også sliter med å godta disse elementene av det vitenskapelige verdensbildet, så undrer jeg meg over hvorfor kritikken likevel rettes mot biologien. Mens dersom alt dette er god vitenskap, mens evolusjonsbiologi er dårlig vitenskap, så tenker jeg at det må handle om at de ønsker at Guds inngripen i de historiske prosessene i evolusjonen blir synliggjort. Da lurer jeg videre på hvorfor det ikke kommer beklagelser i avisen over at Gud ikke nevnes som forklaring i historiebøkene, ettersom han kalles historiens herre. Og over at Gud ikke trekkes inn som faktor i meteorologien og værvarslingsmodellene, ettersom det står at han lar det regne over rettferdige og urettferdige og siden hver gudstjeneste inneholder en bønn om tjenlig vær. Og jeg undres veldig over at de som mener at Gud har skapt hver art gjennom en spesiell skaperakt ikke står fremst i kampen for å hindre at noen av disse nøye uttenkte artene utryddes av mennesket.

Selv mener jeg at det ikke er ulogisk både å tenke at en skaper står bak alt dette og at vitenskapen gjør stadige og viktige fremskritt i å forklare den verden vi lever i. En nøkkel til å kunne leve med begge forklaringene, er å forstå at det ikke går an for vitenskapen å si seg fornøyd med forklaringen at «dette var et Guds under». Alle vitenskapelige fremskritt handler om at vi har avstått fra den. Tenk for eksempel en dødssyk pasient som i strid med legenes spådommer kvikner til igjen. Dersom legene konkluderer med at dette var et mirakel, så lærer ikke legevitenskapen noe av det som skjedde. Men dersom legene sier at «dette er helt uforståelig, så vi må ta noen flere prøver for å lete etter en forklaring», så er det mulig at vitenskapen gjør et fremskritt.

Det er helt grunnleggende for vitenskapen å ære kritisk til sine egne tolkninger. Nye oppdagelser, ofte på grunn av nye teknologier, fører til modifikasjoner eller revolusjoner i det vitenskapelige verdensbildet. Religionskritiske naturvitere påpeker ofte at dette er et av de store skillene mellom tro og vitenskap. Men det trenger ikke være slik. Paulus påpeker at vi ser stykkevis og delt, og Augustin sier at teologien må modifiseres i takt med ny kunnskap. Det ligger ikke noen annen innrømmelse i Augustins metode enn i Paulus sin erkjennelse til menigheten i Korint.

Jeg skrev i makroevolusjonskronikken at konflikten mellom naturvitenskap og gudstro er oppkonstruert. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er sant fordi der ikke trenger være en slik konflikt, ettersom mange med god innsikt i både teologi og vitenskap klarer å leve i begge verdener. Men så er jo konflikten likevel reell nok for dem som holder fast på en teologi som fornekter moderne vitenskap. Da er det igjen en teologisk valgt konflikt, og sett fra et naturvitenskapelig ståsted er den fortsatt konstruert ettersom den lett lar seg løse ved å modifisere teologien etter Augustins metode.

Om man derimot ønsker å beholde teologien og leve i konflikten, så er det nok en fordel å bygge sin vitenskapsfornektelse på minst mulig naturvitenskapelig sakkunnskap. Det gjør det hele så mye lettere. Men jeg tror ikke det kommer til å samle mange tilhengere i kommende generasjoner.