Rettferdighet

I dag har jeg stadig kastet et blikk på omslaget på Bibelen som ligger på skrivebordet mitt.

Ja, jeg har lest inni den også. Det står akkurat det samme der som i alle andre bibelutgaven fra Verbum, men denne er annerledes utenpå. Den har et pappomslag som er illustrert med to brutte lenker.

Det er et sterkt symbol i vår kristne tro at dødens lenker er brutt, og det er et symbol på frelse. Likevel er det ikke det disse lenkene symboliserer. Bibelutgaven jeg sitter og ser på, fikk da den kom ut i 2015 navnet «Fattigdoms- & Rettferdighetsbibelen».

Den er dagsaktuell. I dag arrangeres den førsterettferdskonferansen her i Norge. Initiativet kom fra Misjonsalliansen. Bidragsytere er fra Frelsesarmeen, Normisjon, Kirkens Nødhjelp, Metodistkirken, næringsliv, statssekretær og statsminister - for å nevne noen.

Hva er rettferdighet? Og er det som er rettferdig for en, samtidig urettferdig for en annen? Hva er objektiv rettferdighet? Finnes den? Hvilken målestokk må i tilfelle legge til grunn? Hvilke kriterier? Klarer vi å bli enige om noen objektive sannheter?

Det er her den nevnte bibelutgaven stadig har tatt min oppmerksomhet. Kan Bibelen hjelpe fattige i kampen mot fattigdommen? Ja, hvis vi leser den sammen og ikke hopper over de 10 prosent av bibelordet som nettopp handler om at Gud har gitt oss i oppdrag å ta den andres perspektiv. Ikke være likegyldige når en neste lider, men vise nestekjærlighet - elske hverandre.

Det utfordrende med denne bibelutgaven, er at alle disse gudsordene om fred, rettferdighet og nestekjærlighet er markert med gult, lyser mot oss og er ikke til å unngå. Et av disse versene er «Den gylne regel»: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem.»

En variant av den gylne regel, eller gjensidighetsprinsippet, finnes i alle verdensreligionene, i livsvisdom fra indianere, i ordtak og i livssynshumanismen. Det er en leveregel som gir håp for framtiden.

Spørsmålet om rettferdighet henger nøye sammen med synet på mennesket, på menneskeverdet. Etikken må utfylle jussen. Vi trenger å reflektere langs begge linjer. Våge å innrømme at dette er vanskelig, men ikke gi opp.