KIRKEN: Illustrasjonsfoto som
...
KIRKEN: Illustrasjonsfoto som viser Åssiden kapell. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Politikk i kirken?
Del
Ja, vi skal i sannhet og i rett forstand engasjere oss politisk som kristne og kirke.

– Kirken er blitt overpolitisert, sier flere toneangivende politikere. 
– Prester og biskoper blander seg opp i det de verken har mandat til eller greie på. Og typisk nok lander de nesten alltid på venstresiden med sine løsninger. Det er politikk og ikke kristendom som kommer i første rekke. Prester får holde på med det de kan og skal, nemlig forkynne evangeliet. Å styre landet er vår jobb.

Uten tvil noe å tenke på. Vi har eksempler de senere årene på prester og biskoper som foreskriver politiske detaljløsninger på kompliserte samfunnsspørsmål som grenser til det pinlige. Da er det på sin plass at det reageres. Men vi må ikke gjøre det altfor enkelt for oss når det gjelder utfordringen innen kristentro og samfunnsansvar. Advarselen ovenfor fra enkelte politikere kan veldig fort minne om beskjeden kirken i Norge fikk fra de tyske myndigheter: Hold dere til de åndelige ting og de evige sannheter.

Kirken er et mangfold av mennesker som har ulike syn på vanskelige spørsmål i samfunnet. Kristentroen omfatter hele livet: vårt forhold til Gud, til andre mennesker og til skaperverket. Det har vi en overveldende bibelsk dokumentasjon på. Å tenke at kristentroen primært er et forhold mellom mennesket og Gud er en reduksjon av hva kristendommen er. Det er for eksempel ganske tankevekkende at mer enn 3000 bibelvers handler om fattigdom og rettferdighet.

– Det dere har gjort mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg, sa Jesus. Jesu minste søsken – vi møter dem hver bidige dag, på gata eller på tv. Hva gjør vi mot dem? Denne enorme etiske utfordringen kan ikke settes høyt nok.

Kirken må gå inn i store temaer om for eksempel menneskeverdet og skaperverket. Hvis ikke blir forkynnelsen tannløs og uten etisk salt og kraft. Kirken kan for eksempel ikke forkynne et radikalt nestekjærlighetsbud uten å berøre vårt ansvar for flyktninger og de fremmede iblant oss.

Også her har vi sterke bibelske formaninger. Vi kan heller ikke forkynne om det bibelsk begrunnede ansvaret for skaperverket uten å berøre de katastrofale klimaendringene som truer millioner av menneskeliv kloden over. Det er sterke indikasjoner på at endringene i stor grad skyldes oss mennesker, vår egoisme, velstand og overflod. Vi kan ikke tie om det, like lite som vi tier om de ufødtes rett til å leve. Millioner afrikanere og asiater er ikke mindre verdt i Guds øyne enn tusener nordmenn.

Dette må vi snakke sterkt og tydelig om ‘i tide og utide’, også overfor myndigheter og makthavere – og oss selv. Da må uetiske og perspektivløse politiske prioriteringer pirkes borti og protesteres mot fra både prester og andre. Men kirken skal ikke begynne å foreskrive antall kvoteflyktninger, konsesjoner i oljenæringen eller leteboring i Lofoten. Forskjellige politiske praktiske løsninger kan være like moralsk høyverdige.

Ja, vi skal i sannhet og i rett forstand engasjere oss politisk som kristne og kirke. Og samtidig sier Jesus et annet sted: – Ett er nødvendig. Søk først Guds rike. Det setter alt annet i rett perspektiv. Midt i denne krevende og livsviktige balanse skal vi leve.

paywall
paywall
paywall
paywall
paywall