FOSTER: I svangerskapsuke 10, hvor fosteret er 8 uker, er alle indre og ytre strukturer komplette, skriver innsenderen. Bildet viser et 11 uker gammelt foster.

Graviditetsprodukt eller foster?

Noen begravelser foregår med mange mennesker til stede. Andre begravelser finner sted uten noen til stede. En liten gutt på 11-12 uker ble begravet slik i vinter. Det var vårt barn. Og veien til en anonym minnelund var lang.

Jeg registrerer at det er flere partier på Stortinget som ønsker å utvide abortgrensen, foruten KrF blant annet. Og jeg fatter ikke hva disse partiene holder på med!

Det er enkelt å sitte på et kontor, med makt og ære, og underskrive en lov eller et partiprogram, uten å tenke på konsekvensene det får for et samfunn, for et hjem, for et enkeltmenneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Man gjør det for kvinnen og hennes selvbestemmelse over egen kropp, sies det. Men hvem kan si at det er best for kvinnen å ta abort, når alt kommer til alt? Og hvilke konsekvenser får en abort som tas enda lenger ut i svangerskapet?

Etter 12 uker har du gått gravid i 3 måneder. I svangerskapsuke 10, hvor fosteret er 8 uker, er alle indre og ytre strukturer komplette. Nå skal det vokse og modnes fram til fødselen.

I uke 18, hvor fosteret er 16 uker, kan fosteret begynne å sparke så du kjenner det, fingertupper og tær blir særegne for ditt barn, og immunsystemet har begynt å utvikle seg. I uke 22, hvor fosteret er 20 uker, har du gått gravid i 5 måneder. 5 måneder. Det setter spor, enten du vil det eller ei.

Vern om disse kvinnene, og vern om barna samtidig! Det kan være vanskelige omstendigheter i kvinners liv, og det er noe man også kan belyse. Men nettopp derfor skulle jeg ønske at flere fikk opp øynene for tiltak som «I mammas mage», hvor de skriver på sin hjemmeside:

«Det å få barn er noe av det største en kan oppleve, men noen ganger kan det oppleves som en krise å bli gravid. Noen føler kanskje at de står helt alene i valget om å beholde barnet. Vi ønsker å være til hjelp for deg slik at valget om å beholde barnet blir lettere.»

En vanlig konsekvens av en abort, om det er spontant eller selvbestemt, er angst og depresjon. Dette tas det for lett på. Vi har kunnet lese om kvinner som sliter etter spontanaborter, men vi leser sjeldent om de som sliter etter selvbestemte aborter.

Et liv er gått tapt. Og det vil gå inn på en mor, før eller siden.

Jeg har opplevd en spontanabort og en medisinsk abort. Og det påvirker en. Den medisinske aborten var ikke selvbestemt, for hjertet hadde sluttet å slå i uke 11.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men jeg som alltid har vært imot abort, fikk da plutselig innsyn i hva en abort innebærer, fordi barnet mitt måtte ut på den måten.

Det første sjokket fikk jeg på sykehuskontoret, samme dag som vi fikk beskjed om at fosteret var dødt. Jeg fikk utdelt en tablett og et informasjonsskriv.

Der stod det svart på hvitt at man ikke anbefalte at jeg så «graviditetsproduktet» når aborten senere ville finne sted. Det er løgn. Et embryo eller et foster er ikke et graviditetsprodukt! Å skrive dette i et informasjonsskriv, viser bare meg hvilken løgn man serverer for å verne om abortpraksisen. En morkake er et graviditetsprodukt.

Men et foster, det er et liv med verdi! Sannheten blir på den måten pakket inn i løgn, og man gjør det man kan for å forhindre en tilknytning mellom moren og det barnet hun bærer på.

Men det er vel ikke bare sannheten om abort som pakkes inn i løgn i våre dager - det gjelder flere forhold, som angår menneskene på de mest sårbare plan. Og partiene fronter løgner med brede smil.

Aborten var smertefull, som en kortvarig fødsel. Og det gjør inntrykk. Men selv om det var smertefullt, så blir det et siste minne om at «små føtter setter dype spor». Og vi som er mødre skal kjenne disse små føttene i hjertet. Det er livets realitet.

På den gynekologiske sengeposten, hvor aborten fant sted, ble vi tatt imot på en god måte. Siden sykepleierne visste at jeg ønsket barnet mitt, hadde de lagt den lille babyen i en liten kurv, på hvitt tøy.

Og jeg fikk se ham, 11 uker stor, og da ble han ikke omtalt som et graviditetsprodukt, men som mitt lille barn som jeg hadde mistet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sykepleieren pekte på ribbeina hans og sa det var fantastisk, de hadde lagt hendene hans på brystet, slik man gjør med døde mennesker.

Fingrene, tærne – det var synlig. Men det var øynene og øyehulene jeg stanset ved. De var store. Kanskje søkte jeg øyekontakt med en baby jeg aldri fikk møte?

Jeg var veldig glad for de sykepleierne som møtte meg der, men jeg vil aldri forstå hvordan de makter å sjonglere mellom den ene aborten og den andre aborten, som kan ha så ulike årsaker og så ulike forløp.

Selvfølgelig setter et slikt møte med et så bittelite barn spor. Og jeg skulle ønske at partiene på Stortinget, som diskuterer abort med harde fronter og ofte kun kvinnen i fokus, kunne sett de små, perfekte skapningene de faktisk er med på å ta livet av. At de fikk holde dem. Hva om det var deres eget barn de mistet og hadde fått se?

Men som med isen om vinteren så er det kun solens varme stråler som kan smelte menneskehjertene, så vi ser hva vi gjør. Is smelter ikke i kulde. Og løgnen får gode livsvilkår, når sannheten skjules eller blir undergravd. Et liv har verdi, sånn er det.

«Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp (*i mors liv). Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» (Sal 139)

Det tryggeste stedet for et barn skulle tross alt være i mammas mage.

Les også
Har fosteret egne rettigheter?
Les også
Iskalde vedtak fra politikere i Norge
Les også
Sentrum snur: Dropper Israel-boikott og fjerning av abortnemnder