Hva er det som skjer i Dagen-styret?

Det jeg fra utsiden har sett i den senere tid når det gjelder sider av personalbehandlingen i NLM, gjør meg oppriktig vondt og er ikke en misjonsorganisasjon verdig.

Da jeg leste nyheten i Dagen om at Endre Stene var kastet fra styret i Dagen, trodde jeg først ikke det jeg leste. Kunne dette virkelig ha skjedd?

Med min bakgrunn som frivillig i over femti år i NLM med ulike verv både lokalt og sentralt i denne organisasjonen, ble jeg både trist og frustrert. Ikke over at det ble et skifte av NLM sin representant til styret i Dagen, men måten og tidspunktet dette skjedde på.

Selvfølgelig har NLM som stor aksjonær i Dagen rett til å skifte ut sin representant i styret for avisa. At det også skjer med innspill til valgkomiteen, er også greit.

Det som ikke er greit er at dette skjer etter at Stene er spurt av valgkomiteen og sagt seg villig til å fortsette og at dette skjedde uten at Stene var kontaktet av NLM om at de ønsket en annen i hans sted i styret.

Det som heller ikke er greit er bakgrunnen for at dette skjer akkurat nå. Stene har som mangeårig ansatt i organisasjonen den senere tiden vært en kritisk stemme i media i forhold til ledelse og hovedstyret i NLM.

Så langt jeg har registrert gjelder dette en rekke personalsaker der ansatte opplever maktovergrep og ikke å bli hørt av ledelsen. En intern spørreundersøkelse bekrefter også dette etter at Stene sto fram i media. 20 – 25 prosent av ansatte i NLM enten kjenner til eller har selv opplevd maktovergrep i organisasjonen.

Organisasjonens egen kontrollkomite har også påpekt dette i en rapport. Jeg opplever at både den øverste ledelsen og hovedstyret i NLM tok altfor for lett på disse sakene.

Etter en tid valgte imidlertid hovedstyret å oppnevne et utvalg som skal se på en del slike saker som hovedstyret selv mener de har hatt en for tilfeldig eller mangelfull behandling av.

Dette er mitt andre poeng: tidspunktet for når Stene fjernes fra styret i Dagen. Mens dette utvalget arbeider med saker hvor ansatte mener de er utsatt for maktovergrep og opplever ikke å bli hørt, velger altså ledelsen å skifte ut Stene fra styret i Dagen uten forutgående samtaler med ham.

Dette må vel i høyeste grad defineres som et klart maktovergrep og ytterligere understreker behovet for en gjennomgang av praksis på dette området.

Etter å ha lest videre i stykket om Stenes kasting fra styret og kom til det etterfølgende intervjuet med informasjonsleder Espen Ottosen, ble jeg på nytt sjokkert.

At NLM ikke anså Stene som rett person til å ivareta NLM sine interesser, er en ting, men å bruke uttrykket «kraftig karakterdrap» om Stenes kritikk av hovedledelsen og hovedstyret er å gå langt over grensen for anstendig ordbruk.

Dette er en språkbruk som må betegnes som meget spesiell i en situasjon der de selv av det oppnevnte utvalget er under gransking i en kritisk gjennomgang av ledelsens og hovedstyrets håndtering av varslingssaker om maktovergrep.

Dette gir også et tydelig signal om at Ottosens uttalelse i samme intervju om at de «tåler og ønsker kritisk debatt» ikke stemmer.

At denne kritikken er blitt mediesak er vel fordi man ikke opplever å komme fram med sitt budskap tjenestevei i egen organisasjon. Det er der slike saker hører hjemme og bør løses.

Det jeg fra utsiden har sett i den senere tid når det gjelder sider av personalbehandlingen i NLM, gjør meg oppriktig vondt og er ikke en misjonsorganisasjon verdig.

Det som kjennetegner en god organisasjon er ikke at den aldri opplever saker som er problematiske, men hvordan de løser dem. Ut fra dette mener jeg at NLM i dag ikke oppfyller kriteriene på en god organisasjon på de sakene som Stene og andre har påpekt.

Mange av misjonsfolket vil nok si at de ikke kjenner til noen slike saker og om det skulle være noen så løser det seg sikkert. Det gjør de ikke.

Selv kjenner jeg ikke innholdet i enkeltsaker, men jeg kan forstå at den enkelte som har opplevd dette, har det vondt og fortjener å bli respektert, lyttet til og tatt på alvor.

I mitt yrkesaktive liv har jeg selv opplevd å sitte på begge sidene av bordet og lært at dette er både vondt og vanskelig for begge parter, men at man må snakke sammen for å finne gode løsninger.

Å ikke ta opp eller dysse ned det som oppleves som vanskelig i en organisasjon blir lett en misforstått lojalitet som ikke tjener noen.

Uro i en organisasjon stjeler tid, energi og frimodighet og går ut over det som er organisasjonens mål. For NLM er det – og har hele tiden vært – Verden for Kristus.