VERDIER: Kan grunnleggende verdier etter sin egenart stadfestes eller forkastes med grunnlag i forskning? En institusjon kan være ateistisk, agnostisk eller bygge på kristne grunnverdier. Hverken logisk argumentasjon eller empiriske undersøkelser kan anvendes for å overprøve institusjonens valg, skriver Jon Kvalbein.

Verdier, forskning og akademisk frihet

Det er viktig nå at kristne høyskoler kjemper for sin akademiske frihet. De må ikke la seg presse til å under­legge seg filosofiske strømninger som ­undergraver friheten til å tenke annerledes enn den rådende ideologi.

Forholdet mellom en fri akademisk institusjons verdigrunnlag, statlige krav og de ansattes forskningsfrihet er et omfattende emne. Med bakgrunn i den aktuelle debatten vil jeg bidra med noen refleksjoner.

NLA-professor Toralf Tveiten skrev i 1982 boka «Akademisk frihet. Om frie universiteter og frie høyskoler og deres forhold til staten». Han beskrev forholdet historisk, med vekt på Tyskland og USA. Her står mye som er verd å lese.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han skrev: «Universitetenes og høyskolenes historie kan føres tilbake til frie, selvstendige og selvstyrte institusjoner. Derfor er ikke frie universiteter og høyskoler fremmedelementer i den akademiske tradisjon. De er bærere av tradisjonen.»

Tveiten skrev videre: «Retten til å etablere institusjoner og styre dem i overensstemmelse med basis og formål innebærer også retten til å gi dem en religiøs eller ideologisk forankring og profil. At denne forankring og profil må være forpliktende for de ansatte ved institusjonen, ligger i sakens natur og trenger ingen spesiell begrunnelse.

En slik forpliktelse er ikke i prinsippet et brudd med tanken om akademisk frihet, men en logisk følge av dette frihetsidealet. Det er en frivillig sak å etablere slike institusjoner, og det er en frivillig sak å gå inn i stillinger eller andre arbeidsoppgaver ved en slik institusjon.

Når en person frivillig går inn under en slik forpliktelse, må en regne med at det skjer nettopp fordi muligheten oppleves som en utfordring i overensstemmelse med faglig interesse og personlig livsholdning.

Å snakke om innskrenkninger i den akademiske frihet i slike tilfeller, er ikke saksvarende. Begrensninger i den akademiske frihet blir det først når den enkelte lærer eller forsker selv opplever situasjonen begrensende og uholdbar for sitt faglige engasjement. Og dette kan skje både i prinsippet og i praksis, både ved bekjennelsesforpliktende og bekjennelsesfrie institusjoner.»

Hovedmålet med akademisk frihet er å sikre frihet til å søke sannheten og formidle denne. Samtidig vet vi at forskere kan være svært uenige om hva som er sant innen ulike fagområder, og om hvilke metoder som kan anvendes. En verdinøytral forskning er umulig.

Akademisk arbeid kan ikke løsrives fra en livsanskuelse, aller minst på fagområder som angår livets mening og menneskets natur og rolle i samfunnet. Signe Sandsmark har i sin artikkel «Is World View Neutral Education Possible og Desirable?» (2000) gitt en utmerket begrunnelse for hvorfor en nøytral undervisning er umulig.

Ofte tenker vi på akademisk frihet kun som en individuell frihet. Men det dreier seg også om en institusjonell frihet. I «Præsteforeningens Blad» (2004) drøfter ph.d. Jakob Valdemar Olsen, ph.d. Jens Bruun Kofoed og dr. theol. Finn Aa. Rønne om en verdifri forskning er mulig. Alle forskere har verdier.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Forskning bør skje i frihet. Men en akademisk institusjon kan sette rammer og grenser. København universitet har formulert sitt verdigrunnlag, som inkluderer redelighet, ikke-vold, en demokratisk innstilling, anti-rasisme, anti-nazisme. Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo har som formål å «bidra til realiseringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene».

Å være ansatt ved en slik institusjon betyr ikke at man mister forskningsfriheten, også til å stille kritiske spørsmål til verdigrunnlaget. Men dersom en forsker kommer frem til at han ikke lenger deler institusjonens overordnede målsetting, er det naturlig å forvente at han frivillig finner seg en annen stilling.

I UH-loven § 1-5 står det: «(1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.»

Et viktig prinsipielt spørsmål er da om en høgskoles «verdimessige grunnlag» kan overprøves av en persons forskning. Spørsmålet er: Kan grunnleggende verdier etter sin egenart stadfestes eller forkastes med grunnlag i forskning? En institusjon kan være ateistisk, agnostisk eller bygge på kristne grunnverdier.

Hverken logisk argumentasjon eller empiriske undersøkelser kan anvendes for å overprøve institusjonens valg. Om en offentlig institusjon velger å betrakte alle livssyn og religioner som likeverdige, må det ikke være forbudt å drive forskning og undervisning på akademisk nivå på et alternativt grunnlag. Av et verdimessig grunnlag følger ofte overordnede etiske valg. Men det er en grense for hva forskning kan bidra med overfor etikken.

Den kan gi informasjon og vurdere konsekvenser, men ikke fastsette hva som er det rette. At et foster er et menneske, eller at alle samlivsformer er likeverdige, kan ikke avgjøres ved empirisk forskning. Her finnes ikke hypoteser som kan falsifiseres ved vitenskapelige metoder.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på hvordan offentlige akademiske institusjoner til tider er blitt dominert av ideologiske retninger. George Brandes ville bygge filosofien i Norden på «en ny basis, en sann basis, som tillater påvisning av aldeles bestemte, uomtvistelige lover, ganske som i mekanikk og kjemi».

En slik determinisme og positivisme fikk stor innflytelse i den akademiske verden. I Norge var filosofen Hans Skjervheim blant dem som tok oppgjør med slik tenkning. Ateisme og naturalisme blir ikke «nøytrale» ideologier ved å ta avstand fra en kristen livsanskuelse. I dag driver enkelte offentlige høyskoler en kjønnsforskning som forutsetter at kjønn ikke lenger er et objektivt biologisk begrep, men uttrykk for en subjektiv følelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å drive forskning med grunnlag i at et menneske er skapt av Gud og står til ansvar for Ham, er ikke mindreverdig i forhold til den som forutsetter at alle verdier og normer er sosiale konstruksjoner som mennesket bør frigjøre seg fra.

Det er viktig nå at kristne høyskoler kjemper for sin akademiske frihet. De må ikke la seg presse til å underlegge seg filosofiske strømninger som undergraver friheten til å tenke annerledes enn den rådende ideologi.

I et demokrati som ønsker mangfold, må eksistensen av slike institusjoner være et viktig uttrykk for åndsfrihet. Et samfunn der flertallet bestemmer, bør sørge for at også alternative ideologier/verdisyn får mulighet til å arbeide faglig på akademisk nivå.

Les også
Diskrimineringskortet
Les også
Ekteskapssyn og akademisk frihet
Les også
Flere vil studere ved kristne studiesteder