Utilstrekkelig om frontkjemperne

Det er vanskelig å forestille seg smerten og traumene som var resultatet av drapene, sulten og den økonomiske likvidering, særlig av de jødiske familiene.

Nå braker det løs igjen med en debatt om annen verdenskrig.

NRK 2 viste medio april en film i fire episoder om norske frontkjempere på øst-fronten under 2. verdenskrig. Filmene er basert på intervjuer med noen få frontkjempere, nå over 90 år, og tre forskere. Episoden 12.4 var mest realistisk.

Det er vel ikke lett å presse så gamle mennesker til ny erkjennelse om sin rolle. Men filmen bommer en del på målet. Frontkjemperne tok del i Hitlers folkemorderiske felttog.

Selv om de ikke nødvendigvis deltok i massakrer, understøttet de angrepet på Polen og Sovjetunionen, fra juni 1941. Hitler kalte dette en utryddelseskrig. Men det er ikke sannsynlig at frontkjemperne overhodet ikke deltok i massakrer, drap på sovjetiske krigsfanger, og støttefunksjoner.

I 3. del av programmet, 19.4, hevdes det at folkeretten ikke beskytter partisaner, på grunn av at de ikke bærer uniform eller andre kjennetegn. Det må være feil.

Et hvert folk har rett til selvforsvar, og i de okkuperte land, der egne forsvarsstyrker var eliminert, gjensto effektiv partisanvirksomhet (franktirører). De europeiske jødene sto i fare for å bli totalt utryddet, likeledes skulle det polske samfunn gjøres til et slavesamfunn.

Etter de ordinære, tyske styrkene kom SS sine dødsskvadroner, «Einsatz-Gruppen», og gjennomførte sin etniske rensing. Jøder, intellektuelle, partisaner og politiske kommissærer var de viktigste målgruppene.

Ukrainske kollaboratører f. eks viste stor grusomhet.( (D. J. Goldhagen, 1997, «Hitler;s Willing Executioners» side 242 ff.) De okkuperte folk ble holdt nær eller under sultegrensen, mens tyskerne «rekvirerte» det de ønsket.

Det kom frem i programmet at nordmennene var vitne til drap på sivile og krigsfanger, brenning av hus og så videre. Intervjuerne burde fått dette frem bedre. Etter krigen fikk frontkjemperne noen få års fengsel for landssvik og deltaking i den tyske overfallskrigen.

Det er vanskelig å forestille seg den smerte og de traumer som var resultatet av drapene, sulten og den økonomiske likvidering, særlig av de jødiske familiene. Mange lever ennå med disse traumene, videreført mellom generasjonene. Dette blir frontkjempernes ettermæle.