POLITIKERE: Vi burde ikke dyrk
...
POLITIKERE: Vi burde ikke dyrke de polerte politikertypene, som aldri bruker gale ord eller kan bli tatt i en feil. Vi trenger politikere som har levd vanlige liv, med sterke og svake sider, skriver Erik Lunde (bildet). Foto: Carina Johansen / NTB
debatt
De vi er uenige med, er ikke dumme eller onde
Del
Uten mennesker som påtar seg politiske verv, dør demokratiet. Samtidig vet jeg at det er noen sider ved politikken som får mange til å kvie seg. Men terskelen burde ikke være så høy.

Skrevet av Erik Lunde, tidligere statssekretær (KrF), mangeårig KrF-er, ledet KrFs programkomite frem mot landsmøtet 2021, nå generalsekretær i Strømmestiftelsen

For første gang på nesten 25 år har jeg verken et tillitsverv eller er ansatt i et politisk parti. På landsmøtet i KrF takket jeg av som sentralstyremedlem etter to perioder.

Det er litt vemodig, men naturlig når jeg etter sommeren går inn i en ny og partipolitisk uavhengig rolle. Etter alle disse årene er min anbefaling ganske klar: Finn deg et parti som passer deg, og engasjer deg i det!

For meg har det politiske engasjementet på mange måter vært et eventyr.

Som 16-åring dro jeg på mitt første landsmøte i ungdomspartiet, og siden har jeg fått vært tillitsvalgt, folkevalgt og ansatt på ulike nivåer.

Å være i politikken har vært sosialt, og gitt meg mange gode vennskap for livet, på tvers av politiske skillelinjer. Det har gitt meg spennende utfordringer, og fantastisk morsomme opplevelser. Hele tiden har jeg lært masse.

Jeg har fått bruke engasjementet til å forandre verden. I alle fall litt. Jeg er utrolig takknemlig for den tilliten jeg har blitt vist, og de mulighetene jeg har blitt gitt i løpet av alle disse årene.

Uten mennesker som påtar seg politiske verv, dør demokratiet. Samtidig vet jeg at det er noen sider ved politikken som får mange til å kvie seg. Men terskelen burde ikke være så høy.

Ja, det er vanskelig å finne et parti som man ikke er uenig med i noen sentrale spørsmål. Men slik er det også for oss som er medlemmer av et parti.

Få, om noen av oss, er partikaniner som applauderer alt partiet mener og gjør.

Jeg innrømmer det gladelig: Noen ganger har jeg vært både sint på og flau over eget parti. Men ofte har jeg også vært stolt.

Som når statsministeren gikk av på gasskraftsaken, eller partiet satte bistand til verdens fattigste høyest på prioriteringslista, selv om det ikke ga noen nye velgere.

Noen deler av partiets politikk har jeg arbeidet for å endre. Og selv etter mange år har jeg ikke lykkes. Andre ganger har jeg vunnet frem. Skuffelser og gleder. Seire og nederlag. Akkurat sånn tror jeg veldig mange politikere har det.

Ja, det kan være tøffe værforhold i politikken. Man blir ikke alltid populær.

Ordene kan være harde, særlig i sosiale medier. Det skremmer mange fra å delta.

Jeg tror vi alle må ta et ansvar for å få en bedre debatt. Vi trenger ikke å bruke så sterke ord. Er det en ting politikken har lært meg, så er det dette:

De vi er uenige med, er ikke dumme eller onde. De vektlegger bare andre ting. Og klokskapen og hjertevarmen er nokså jevnt fordelt mellom partiene.

Noen av de mest interessante samtalene har jeg hatt med mennesker jeg er uenig med. Alle partiene er fulle av rause og varme mennesker.

En annen ting som kan være slitsomt, er at lett blir satt i båser man ikke kjenner seg hjemme i. Jeg har ofte fått høre at jeg ikke er «en typisk KrF-politiker».

Da tenker gjerne folk på en prektig og from person, som har pekefingeren som favorittkroppsdel og som alltid går først hjem fra fest.

Denne stereotypien har jeg ikke klart å leve opp til. Men vet dere hva? Jeg har møtt veldig få andre som passer med den stereotypien. Tvert imot har jeg møtt noen av de mest åpne, rause og vidsynte menneskene jeg kjenner i eget parti.

Jeg tror det er slik i andre partier også: Virkeligheten overrasker. Fordommene stemmer sjelden. Min erfaring er at man finner rause og varme mennesker i alle partier.

Ja, det er lett å tenke på at man ikke har noe å bidra med i politikken. Hvis man ikke fikk stresskoffert og partimedlemskap i konfirmasjonsgave, er det ikke intuitivt hvordan saksbehandlingen av Nasjonal transportplan foregår.

Stammespråket kan virke fremmed, og man tenker at man aldri kan matche de gamle traverne. Men politikken trenger nettopp de som ikke har brukt halve livet på politikk. De som har andre perspektiver og erfaringer. De som bruker ord som folk forstår.

De som stiller spørsmål ved gamle sannheter, og hvorfor ting skjer på samme måten år etter år.

Å være politiker er ingen jobb. Det er et tillitsverv. Jeg sitter kanskje litt i glasshus etter 25 år som politisk aktiv, men: Jeg er skeptisk til at politikken blir mer og mer profesjonalisert, og det ser ut til å være en karrierevei for livet.

Vi burde ikke dyrke de polerte politikertypene, som aldri bruker gale ord eller kan bli tatt i en feil. Vi trenger politikere som har levd vanlige liv, med sterke og svake sider.

I arbeidslivet snakker vi om å inkludere folk med hull i CVen. I politikken burde vi være flinkere til å inkludere folk med hull i livene sine. Vi trenger folk som har gått på trynet og mistet fotfestet.

Jeg tror de har mye å tilføre. “There is a crack in everything. That’s how the light gets in”.

Så alle som tenker på det: Les partiprogrammene i dag. Meld deg inn i morgen. Møt opp på medlemsmøtet neste uke. Still til valg til kommunestyret.

Kanskje blir det starten på et eventyr for deg. Og kanskje kan det komme til å bety en forskjell for mange andre mennesker.

Først publisert på Erik Lundes Facebook-side.

erik lunde,krf,demokrati