KrF tar oppgjør med radikal kjønnsideologi

Kun et fåtall barn opplever at det kan være vanskelig å identifisere seg med sitt eget biologiske kjønn allerede fra tidlig alder. Vi må ha en politikk som ivaretar både fåtallet og flertallet.

I det siste har det vært mye debatt rundt mennesker som ønsker å skifte kjønn. KrF vil ta oppgjør med en ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes. Vi har en tradisjonell tilnærming til kjønn som betyr at vi mener det finnes to kjønn.

Vår politikk tar utgangspunkt i at en mann er en mann og en kvinne er en kvinne. Barnehager, skoler og institusjoner som møter barn og unge skal ikke være arenaer for ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes.

Kun et fåtall barn opplever at det kan være vanskelig å identifisere seg med sitt eget biologiske kjønn allerede fra tidlig alder. Vi må ha en politikk som ivaretar både fåtallet og flertallet og vil at alle barn skal møtes med en evidensbasert faglighet, omsorg og respekt for sin identitet og sine grenser.

Barn må vokse opp med trygge rammer, og ikke et flytende kjønnsbilde slik enkelte aktører legger opp til. KrF ønsker å løfte viktigheten av familien samtidig som vi ønsker å sikre at alle barn og unge blir møtt med respekt for sin egen identitet og sine egne grenser enten det er i skolesammenheng eller i et pasientforløp.

Det er familien som er tettest på barnet i hverdagen, og derfor mener vi det er viktig at familiene må inkluderes i større grad. Vi mener det er viktig at barn og unge sammen med sine familier kan oppleve et møte med både helsevesen og ulike institusjoner som barnehage og skole som er preget av respekt for familiens rolle som barnets viktigste støttespiller. Familien og hjemmet mener vi også at er den naturlige arenaen for å trygge barnet i deres identitetsutvikling.

Vi har kjent på en uro knyttet til den kraftige økningen av jenter som opplever utfordringer knyttet til egen identitet og som ønsker å skifte sitt biologiske kjønn. Med en slik dokumentert utvikling er det viktig at vi som et politisk parti ikke sitter på sidelinjen og observerer en samfunnsendring uten å engasjere oss i dette.

Vi ønsker nå å finne gode løsninger på de erfaringene vi har tilegnet oss gjennom kontakt med medisinsk ekspertise, organisasjoner og de som har opplevd dette selv.

På bakgrunn av dette foreslår KrFs stortingsgruppe følgende forslag til KrFs landsmøte:

«Barnehager, skoler og institusjoner som møter barn og unge skal ikke være arenaer for ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes, men sikre at alle barn og unge blir møtt med evidensbasert faglighet, omsorg og respekt for sin identitet og sine grenser.»

Dette betyr blant annet at vi mener at skolene bør eie denne kunnskapen selv. Vi ønsker heller å jobbe med å få økt kunnskap på dette feltet inn i lærerutdanningen. Slik sikrer vi nærhet og kjennskap til enkeltelever og elevgrupper, trygge formidlere i skoleverket og tettere samarbeid med hjemmet.

«Legge barnets beste og føre var-prinsippet til grunn for barn og unge som ønsker kjønnskorrigerende behandling – med 18-år aldersgrense for irreversible inngrep. Behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens skal i størst mulig grad skal være nasjonalt.»

Helsedirektoratets nye retningslinjer for kjønnsinkongruens ønsker å flytte behandlingstilbudet fra et nasjonalt senter og ut i fylkene og kommunene. Vi mener at dette er feil vei å gå, og vi får støtte fra både FHI og Legeforeningen. For at behandlingen skal være vellykket mener vi er det viktig at foreldrene er med på prosessen og støtter underveis.

Vi mener både det faglige perspektivet og familieperspektivet er best ivaretatt når alle ressurser er samlet ved et nasjonalt senter for mennesker med kjønnsinkongruens.

«Styrke forskningen på kjønnskorrigerende behandling, slik at retningslinjer og praksis bygger på god evidensbasert kunnskap.»

Dette betyr at vi anerkjenner viktigheten av forskning i det kunnskapssamfunnet som vi i dag lever i og ikke minst hvordan denne forskningen kan ha direkte innvirkning på enkeltmenneskers liv. Vi trenger forskning som følger de som har skiftet kjønn over flere år slik at vi sikrer de det gjelder at behandlingen er best mulig.